#Stolt

240 millioner kroner! Smak på tallet. Prøv å ta det inn over deg hvor mye penger det er. Det går ikke an. Du klarer selvsagt ikke å forestille deg helt hvor mange kroner det egentlig er.

Tenk da at et slikt beløp klarer Norges lille - men akk så stolte - befolkning å samle inn i løpet av en eneste søndag. Pluss noen dager i forkant. Og det er spesielt de som bruker noen dager i forkant vi her skal hylle litt ekstra. Særlig de aller yngste som i skole etter skole, barnehage etter barnehage, eller kanskje gjennom idrettslaget eller ved hjelp av saft- og vaffelsalg i nabolaget, står på for å samle inn penger til den årvisse TV-aksjonen.

I år, 48 år etter at Flyktningerådet fikk 23 millioner kroner inn etter den aller første TV-aksjonen i 1974, står denne nasjonale dugnaden nesten bare enda sterkere i den norske folkesjela. Det er mye som vannes ut i samfunnet vårt, men følelsen av å hjelpe andre som ikke har det like godt som oss selv, den står fortsatt sterkt. Heldigvis. Selv om vi hele tiden får høre at vi bare tenker på oss selv og våre egne materielle goder.

Jevnt og trutt har beløpsgrensene for TV-aksjonen sørget for nye milepæler. I 1986 ble det for første gang samlet inn over 100 millioner kroner da summen kom opp i 111 til Kirkens Nødhjelp. 20 år senere ble 200-millionersgrensen passert da Leger Uten Grenser fikk inn 206 millioner kroner, og tidenes beste resultat kom for fire år siden da Kirkens Nødhjelp fikk inn 251 millioner kroner. En drøy kvart milliard!

Vi kom altså ikke like høyt i år, men innsatsen er likevel formidabel. Vi har i avisa i forrige og denne uke kunnet fortelle noen historier om hvordan penger er samlet inn til årets aksjon. Vi kunne vært på langt flere steder og skrevet om deres innsats, men det er dessverre ikke fysisk mulig for ei lita lokalavis. Men der vi har vært, har vi kunnet gi et lite innblikk i hva de har gjort og hvor mye de har stått på for årets aksjon.

Det er voksne i alle aldre og ungdommer som har gått rode etter rode for å banke på og ringe på dører denne søndagen for å kunne holde fram innsamlingsbøssa. Det er unge som med god lærerhjelp på sine skoler har laget forestillinger og skuespill og spilt disse for sine foreldre og sambygdinger. Det er lagd til solidaritetskafeer på skoler og barnehager der foreldre og besteforeldre har kjøpt kaker og kaffe til den store gullmedaljen, bokstavelig talt. Og det er skoleelever som har løpt runde på runde på friidrettsbanen, inspirert av betaling per runde løpt fra enten foreldre eller bedrifter i nærområdet.

All slik innsats blir en nærmest rørt av, og det viser at Norge ikke er blitt et så kaldt samfunn som enkelte hevder med jevne mellomrom. Vi viser empati og forståelse for at ikke alle andre har det like godt som oss.

I år går pengene fra TV-aksjonen til Kirkens Bymisjon og deres arbeid for å gjøre hverdagen litt greiere for dem som har det vanskeligst i landet vårt. Dessverre er det ganske mange, av ulike grunner. Kirkens Bymisjon gjør, som mange andre organisasjoner, en stor forskjell i så måte. Da er det godt å vite, om ikke annet så for egen samvittighet sin skyld, at en har vært med og bidratt.

Noen vil hevde at en stor del av pengene vi samler inn, går til å organisere det hele og ikke kommer fram til dem vi gir penger til. Ja, det er sikkert riktig at mye kan forsvinne «på veien». Men likevel ødelegger ikke det bildet av et samfunn som bryr seg.

Og det skal vi bygge videre på for alt det er verdt.