Store planer for Storsteinnes 

For nøyaktig 30 år siden var det nemlig stor optimisme på Storsteinnes, da kommunen presenterte planer for kommunesenteret, deriblant både rundkjøring og overganger i forbindelse med å forbedre trafikksikkerheten for myke trafikanter.

Det skulle bli en forskjønning av kommunesenteret. Utenom at frivillige pensjonister har stått på gjennom flere år for å gjøre kommunesenteret mer attraktiv for både fastboende og besøkende, har ingenting skjedd. Og når vedtatte reguleringsplaner har blitt liggende i en skuff, var det flere av de fremmøtte som var spente på hvilke planer arkitekt Tord Kvien og kommunens planlegger, Kristin Johnsen, skulle presentere.

Et bedre sentrum

– NIELS TORP+ Arkitekter har utarbeidet forslag til utforming av sentrum på Storsteinnes. Gjennom innspill fra tidligere folkemøte og innbyggerundersøkelse i forbindelse med områdereguleringen, har det kommet frem et tydelig ønske om å skape et bedre sentrum, innledet Johnsen.

Viktige mål i prosjektet har i så måte vært å gjøre sentrum mer tilgjengelig og trivelig for fotgjengeren, gjennom å blant annet bedre fremkommeligheten fra begge sider av Sagelvvassveien, som også gir bedre forutsetninger for næringsaktører.

– Samtidig foreslås det løsninger for boligbygging i sentrum, som tar hensyn til stedets karakter og omgivelser, sa Johnsen.

Forsterket særpreg

Kvien kunne fortelle at masterplanen er å finne, og å forsterke det gode særpreget som Storsteinnes har i dag.

– Ved å bygge opp om de beste karaktertrekkene kan reguleringsprosess gi tettstedet økte livskvaliteter. Storsteinnes kan forsterke sin lokale identitet i Nord-Norge og samtidig rydde opp i funksjoner som ikke fungerer så godt, sa Kvien.

Han viste til at Storsteinnes er grønt, frodig og lyst, med grønne åkere og effektivt jordbruk.

– Midt blant kalde arktiske fjell ligger et grønt, grøderikt og livgivende landskap. Storsteinnes plassering i Nord-Norge er livskvalitet på 100 prosent. Målet er å få ei bygd hvor man både får triveligere og mer praktiske omgivelser for de som bor der i dag, og gjøre det så bra at folk blir boende og vil flytte hit på grunn av det er så hyggelig her, fortsatte Kvien.

Ikke like tiltalende

Mens han roste særpregene rundt kommunesenteret, var han ikke like imponert over selve sentrum av Storsteinnes.

– Sentrum av Storsteinnes gir ikke et like tiltalende inntrykk som omgivelsene. Det er utflytende mellomrom, ikke klart definert sentrum og en bygningsmasse som gir et uheldig blandet, oppløst og goldt inntrykk. Denne masterplanen foreslår å få inn de høye livskvalitetene rundt inn i selve sentrum, sa Kvien.

Han opplyste samtidig om at dagens reguleringer er utdatert og gir ikke et samlet, helhetlig grep som Storsteinnes trenger.

– Funksjonsplassering virker tilfeldig, mellomrom flyter ut, trygge gang- og sykkelveger mangler. Boligtomter og forretningstomter mangler i sentrum, men flere soner ligger brakk og kunne utnyttes mer. Det er ikke et sentralt plassrom eller møtested som er naturlig å samles rundt, mente Kvien.

Hjertet av Storsteinnes

Når det gjelder hjertet av Storsteinnes, mente han at parkeringen mellom Coop og Cafe Avec er det mest sentrale stedet på Storsteinnes, selv om det fremstår som en utflytende parkeringsplass.

– Parkeringsplassen har mulighet til å bli et hyggelig, sentralt plassrom. Fortetting av bygningsmasse, bearbeidede fasader, fotgjengerovergang og beplantning, nye gangveger og grøntdrag vil kunne gjøre dette til et sentralt torg for bygda, sa Kvien.

Han mente nedkjøringen til Extra lukker kontakt til en ny plassdannelse, og at denne bør flyttes.

– Tomten nord for biblioteket et naturlig sted å etablere en større bygningsmasse. Her kan man få en god henvendelse til et nytt torg. Både næring og boliger kan etableres med meget høy utnyttelse, kompakte bygg her vil understreke et mer intimt sentrum, sa Kvien.

Han presenterte også det han betegnet som hyggelige gang- og sykkelvegsystemet som skal binde sammen hele Storsteinnes sentrum.

– Sagelvvassveien er uheldig barriere mellom torget og Balstun. Vegen bør få senket fart og en vegoverflate utformet for sakte kjøring. Fotgjengerovergang med bred, plasslignende bearbeidelse vil gi trygg overgang. En god overgang vil binde sammen to parkeringsplasser og transformere disse til ett felles plassrom. Og – handel og servicetilbud vil fungere bedre sammen og skape mer hygge, sa Kvien.

Lite hyggelig

Lars Ivar Fause var en av de frammøtte. 

– Aller først vi jeg kommenter dine utsagn til avisa Nordlys der du sier at i Balsfjord er det ikke så lett å få nye folk til å bosette seg på Storsteinnes og litt for mange flytter ut. Dette begrunnes med at det er ikke hyggelig nok og man mangler de typer boliger som folk vil bo i. Det var en liten hyggelig vinkling og jeg er heller ikke fornøyd med ideene dine her i dag. Man trenger ikke bygge så tett som du fremstiller, sa Lars Ivar Fause.

Han la til at man bor i en distriktskommune og derfor også måtte ta hensyn til bilen.

Må bygge boliger

Jan Nysted, som representerte Nysted, reagerte på at de som den største boligaktøren i kommunen ikke var forespurt om hvilke forespørsler de får av folk som ønsker å bygge på Storsteinnes.

– Dere er engasjert av Balsfjord kommune, så vi burde absolutt vært kontaktet. Når det er sagt er vi opptatte av å bygge boliger til folk flest. Noen av ideene er gode, andre lar seg ikke gjennomføre. Det jeg kan si er at hvis ikke arealene mellom Midttun og sykehjemmet nå blir tatt i bruk til boligbygging, vil det skje like lite de neste 20 årene, sa Nysted.

Også Ketil Nilsen fra Storsteinnes Vel mente at man snarest måtte komme i gang med å klargjøre boligområder i sentrum, på jordene mellom Circle K og sykehjemmet.

– Det mangler ledige tomter, og det er der folk vil bo, sa Nilsen.

Svada

Heller ikke Arne Edvardsen, tidligere teknisk sjef i kommunen, var overbevist.

– Allerede i 74 forelå forslag om godkjent sentrumsplan, en reguleringsplan vel så fin som den Kvien presenterer. Denne ble lagt i en skuff og glemt. Det som presenteres i dag er svada alt i hop. Jeg garanterer at dette ikke er gjennomført om 40-50 år. Selv om det er kjempefine ideer og godt teknisk planlagt, så eier kommunen meg bekjent ingenting. Hvem skal betale og gjennomføre? Jeg ser ikke for meg at de private blir å løfte en finger og ei heller betale for disse planene, sa Edvardsen.

Han minnet om at omreguleringsplan som også gjelder Moan er godkjent.

– Det betyr at det ikke er samme restriksjoner på jordbruksareal som før. Områder som er store nok til å dekke boligetterspørselen, sa Edvardsen.

Viktig med plan og visjon

Erlend Dårflot Olsen, administrerende direktør hos Element NOR AS, som kommer opprinnelig fra Sørreisa mente det var helt topp å få fremlagt presentasjon for å utvikle Storsteinnes.

– Jeg skulle ønsket at vi startet slik i Sørreisa. Her er et fantastisk engasjement og mange gode innspill, både positive og negative. Samtidig er det viktig med en plan og å ha en visjon. Etter min mening er det helt rette trender i forhold til hvordan samfunnet utvikler seg, sa Olsen.

Avslutningsvis minnet planlegger Kristin Johnsen, om at man bare er på idestadiet.

– Det er derfor vi har dette møtet i dag. Det vi har presentert er et forslag på et større bilde. Samtidig er vi klar over at alt ikke er realiserbart på en gang, men at det må gjøres gradvis, avsluttet kommuneplanleggeren.