Storørreten i Altevatnet fremdeles svært sårbar
BARDU: Tiltaket med utlagt gytegrus i Oustoelva viser seg å være vellykket. Men den største trusselen mot storørreten kan være ulovlig fiske.
Sommeren 2015 ble det lagt ut gytegrus på utvalgte steder i elva mellom Leinavatnet og Altevatnet i regi av Statkraft. Hensikten var å etablere flere gyteområder i Oustoelva, som etter reguleringen på 50-tallet ble atskillig kortere og dermed fikk redusert gyteområdene for den sagnomsuste storørreten. Opp gjennom årene ble det tatt færre og færre storørret, og nå er den i et faretruende lavt antall og fredet.
Et år før og hvert år etter tiltaket i 2015 er det gjennomført gytetelling av ørreten i elva. Tellingen høsten 2018 viser klare indikasjoner på at utlegging av grus har vært vellykket. Det hevder fiskebiolog Øyvind Kanstad-Hanssen, som var en av de to som foretok telling der 19. september, og som nå har skrevet rapporten fra fjorårets telling ferdig.
– Vi er i en evalueringsfase med tanke på å konkludere om hvorvidt det er grunnlag for å utvide tiltakene, sier han.
Områdene med utlagt grus viste seg under tellinga å være tatt i bruk av en stor andel av gytefisken, og der befant også de største ørretene seg. Totalt ble det registrert 113 ørreter under tellingen den dagen, og det er på linje med tallet fra 2016. I 2017 ble det registrert færre fisk, men det kan skyldes uheldig telletidspunkt og dårlig sikt i vannet. I 2014, altså året før grusen ble lagt ut, ble det registrert kun 49 ørreter.
Naturlig seleksjon
Men å legge ut mer grus på flere steder i elva, mener Kanstad-Hanssen ikke nødvendigvis er rette veien å gå. Grunnen er at storørreten selektivt gyter i Oustoelva, og bare der. Det er påvist gjennom genetiske undersøkelser. Nå har den kanskje fått nok plass å gyte på. Dersom det blir flere områder med utlagt grus, vil det bli lettere også for den vanlige ørreten å gyte der, slik den gjør i de andre elvene som renner ut i Altevatnet.
– Den naturlige seleksjonen går nettopp på at du må være stor for å få lov til å gyte i elva. Ved å legge ut mer grus, kan det hende at vi forrykker den skjøre balansen med hvem det er som får til eller får lov til å gyte i elva, sier Kanstad-Hanssen, som karakteriserer tiltaket mer som ei redningsbøye for storørretstammen.
Han mener det ikke er en garanti for å bevare storørreten og kanskje ikke i tråd med ønsket om å få den opp på et nivå nærmere det som en gang var.
Uten hjemmel
Et videre tiltak kan være å foreta uttynningsfiske av røya i selve Altevatnet, slik at det blir med føde til ørreten. Men så langt har det ikke vært hjemmel å pålegge dette overfor regulanten, Statkraft. Og Statkraft har ikke vært villig til frivillig å gå inn for et slikt tiltak. Dette kan det bli en endring på.
Innstillingen i den pågående revisjonsprosessen av konsesjonsvilkårene for vassdraget tar til orde for såkalt «standard naturvilkår», som er praksis ved slike revisjoner. I det ligger det et hjemmelsgrunnlag for å pålegge fiskeundersøkelser og tiltak for å styrke og endre fiskebestandene.
– Når revisjonsprosessen er avsluttet og OED har tatt sin beslutning, vil det med overveiende sannsynlighet ligge nye standard naturvilkår i bunnen. Da har myndighetene et hjemmelsgrunnlag for å pålegge aktiviteter, sier Kanstad-Hanssen.
Mangler forståelse
Men den største bøygen i arbeidet med å bevare og opparbeide bestanden, slik fiskebiologen ser det, er ulovlig fiske.
– Det er den aller største bekymringen som jeg har for storørreten, sier han og refererer til to saker som er avdekket og dokumentert de senere årene.
Den ene var en fisker som fisket mens vatnet var nedtappet og elva var lengre enn vanlig. Fiskeren sto nedenfor forbudssonen og ifølge Kanstad-Hanssen tøyet reglene for fredningsbestemmelsene. Dette ble en sak for politiet.
– Fangsten hans utgjorde alene et uttak av gytebestanden på 10 prosent. En veldig, veldig uheldig sak.
Kanstad-Hanssen tror disse fiskerne gjør dette ut fra manglende forståelse av hva det innebærer.
– Det er en grunn til at fredningsbestemmelsene er kommet på plass. Storørreten er en ytterst sårbar ressurs. Hvis man på sikt skal ha et håp om å få gjort noe mer enn å legge ut grus for å få styrket ørretbestanden, kan denne typen aktivitet være et skudd for baugen, sier han.
