Stortrives med skjermfri sone

De tre mellomtrinnsklassene ved Mellembygd kultur- og oppvekstsenter har de siste to ukene fått ny innsikt i hvordan fritida artet seg for generasjonen før dem. Før internettet gjorde sitt inntog.

For et tiår eller to siden, var det vanlig å se unger ute i nærmiljøet etter skoletid, enten de syklet, skatet, sparket ball eller bare tok i bruk kreativiteten og nysgjerrigheten, og gjorde alt mulig rart i lag. Dagens teknologi legger opp til at det ikke lenger er ute i gata, på løkka eller i ballbingen ungene møtes, men pålogget hjemme på rommet med hver sin datamaskin. Denne frustrasjonen ble luftet på foreldremøtet for to uker siden, der oppfatninga var at det ble brukt mye tid hver dag med skjermaktiviteter, noe som toppet seg i kraftig i sommerferiemånedene. Spesielt guttene ble det sagt at brukte mye tid på spilling.

Rektor Janne Solheim Langnes har selv barn på mellomtrinnet. I likhet med de andre foreldrene har også hun et inntrykk av at det særlig er de spillene der ungdommene opererer på lag med hverandre og er pålogget samtidig, at det kan være spesielt utfordrende å sette begrensninger for.

- Så var det én av foreldrene som foreslo at vi skulle opprette en skjermfri sone mellom klokka 17 og 19 hver dag, noe som fikk god oppslutning. På den måten vil alle være av nettet samtidig, og ingen gikk glipp av noe, sier hun.

Elevene kun positive

- Hadde det ikke vært skole, hadde vi aldri sett hverandre!

Utsagnet kommer fra Martin, elevrådsrepresentant for 7. klasse.

Selv om mye av skjermbruken hos 10- til 12-åringene handler om samhandling gjennom spill, har det blitt stadig sjeldnere å treffes «live», altså ansikt til ansikt.

Hos de fem elevrådsrepresentantene som avisa snakket med, var det forbausende lite krisemaksimering knyttet til det å ha fått restriksjoner på skjermbruken.

- Nei, det har ikke vært så galt, vi har gjort lekser, eller vært sosial og vært med andre, sier Martin, og får full støtte fra de andre.

Disse elevene var trolig ikke i gruppa som tilbrakte mest tid på dataen eller nettbrettet, men likevel nok til at de ser at livet har blitt ganske annerledes etter at noen vaner har blitt lagt om.

- Det er noe helt annet å dra på besøk til venner, nå er det ingen som sitter og er opptatt med telefongreier, sier Tuva fra 6. klasse.

- Men vi må likevel passe på å ha telefonene oppladet, for om noe skulle skje, må vi kunne ringe når vi er alene hjemme, sier Thea fra femte.

Sjuendeklassingen Bertine tror at en felles pause fra skjermaktiviteter også er med på å ta bort stress hos mange.

- Om du sitter og spiller og får beskjed om å logge deg av, så vil du føle at du går glipp av noe, så lenge de andre fortsetter å spille, mener hun.

Ei helt anna fritid

- To timer per dag gjør ikke så mye, det er mange timer igjen. Klokka fem fyker de ut og leker, og vi hadde raskt unger på døra som aldri har vært her før, sier rektoren, som vil poengtere at dette ikke er noe skolen har bestemt, men foreldregruppa sjøl.

En av foreldrene som sitter igjen med kun positive opplevelser av å ha innført skjermfri sone, er Ellen Foshaug, mor til unger både i 3. og 5. klasse.

-Det er nesten ufattelig og utenkelig at det har gått så bra. Det som har overrasket meg mest, er at det ikke har vært noe spørsmål. Når klokka blir fem legger de fra seg telefonen eller ipaden, og stikker ut, forteller hun.

Den aller første dagen rådet det litt forvirring: Hva skulle de gjøre nå – i stedet?

Foshaug sendte dem ut for å finne noen å være sammen med, og flere ganger har de ikke vært inne igjen før nærmere klokka 20 på kvelden.

-De kommer hjem når de er sultne. Det beste er at ungene sjøl er så glade: Femteklassingen uttalte at det hadde vært den beste uka i hennes liv! Og åtteåringen måtte jeg ut og lete etter sist torsdag, da han fortsatt ikke var kommet hjem klokka kvart over åtte. Da fant jeg han i garasjen hos en kompis, søkkblaut, men lykkelig. De hadde vært i skogen og lekt «Fortnite», som er det mest populære spillet, sier Foshaug, og nøler ikke med å oppfordre andre skolen til å gjøre som Mellembygd, å innføre en felles skjermfri sone på ettermiddagen.

- Én ting er at det nå myldrer med unger på gang- og sykkelstien, der det tidligere aldri var noen. Men de møtes også på tvers av klassetrinnene, og tar med småsøsken ut, og det har ikke vært vanlig, sier hun.