Taper 100 000 kroner i året på dårlige veier

Onsdag var samferdselskomitéen i Troms fylkeskommune sammen med fylkesråd for miljø og samferdsel, Ivar B. Prestbakmo, på en rundtur på fylkesveier i Målselv og Balsfjord. Det skjedde etter initiativet bussjåfører i Målselv tok tidligere i høst, da de inviterte Prestbakmo til å bli med dem på busstur langs fylkesveiene de daglig kjører åtte ganger på. Delegasjonens første stoppested var i Tamokdalen, hvor kjentmann Aadne Olsrud fortalte dem om skredproblematikken i dalen. De kjørte videre til Øverbygd, og neste stopp ble på kommunehuset på Moen. Der fikk de blant anna møte en av næringsaktørene som taper penger på veistandarden. Potetbonde Olav Grundnes kan ikke kjøre så store lass som han og foredleren produksjonen hans leveres til skulle ønske.

– Hadde man satt opp ei vekt i innkjørselen vår, hadde vi kunne målt at det i kjører flere tusen tonn av varer som skal transporteres inn og ut av gården. I tillegg kjører vi til og fra jorder med materialer, vi sender ut melk. Når vi skal gjøre dette på en vei som har ei maksgrense på åtte tonn, betyr det at vi må kjøre mange turer. I løpet av året betyr det at vi har et tap på mellom 50 000 og 100 000 kroner som går rett på bunnlinja som følge av veistandarden, fortalte han.

Transportutfordringer

Gården huser også et klebersteinbrudd, som det hentes ut materialer fra som skal til Nidarosdomen.

– De vil helst at det skal lastes på biler som kan transportere flere titalls tonn. Det betyr at vi må kjøre flere mindre kjøretøy og mange turer fra Grundnes til Olsborg, hvor vi må laste om materialene før de transporteres sørover, forklarte han.

Hans klare budskap var at fylkesveien må oppgraderes for å øke bærekrafta i veien betraktelig. Han kunne også fortelle at høydeforskjellen fra midten av veibanen til veiskuldra flere plasser har ført til at store kjøretøy har truffet og kollidert med toppen til det motgående kjøretøyet.

Grundnes var ikke den eneste som veipolitikerne i Troms møtte på Moen. Liv Iris Sørgård er ei av dividalingene som har danna en veikomité, hvor målet er å få asfaltert Dividalsveien. Den tre mil lange veien er fylkets eiendom de to første milene. Den siste mila er kommunal, og der er det asfalt.

– Vi opplever at den dårlige veien bare blir verre. Når det regner lages det hull, og veiskuldra er så mye høyere enn veiflata at det blir basseng. Vi må ringe å mase for å få veien høvla, og det vi hører nå er at det ikke er mer å høvle på. Høvles det mer vil spisse kanter komme fra, og da får vi punkteringer igjen. Slik som vi opplevde titallsvis av i fjor, sa hun.

Fikk ikke strødd

Sørgård fortalte at den siste vendinga med veitrøbbel på denne fylkesveien, skjedde i forrige frostperiode.

– Vi opplevde at skolebussen ikke kunne kjøre på veien, og dermed kunne den ikke hente skoleungene og kjøre dem på skolen. Det stod egentlig ikke på bussjåføren, men det var så glatt og entreprenøren fikk ikke stødd. Det som skal ha skjedd var at strøbilen hadde mista kjettinger etter å ha kjørt i hull, og da må de ha hjelp for å få lagt på kjettinger, fortalte hun.

Og la til:

– Vi må ha trygghet om at vi kommer oss nedover bygda, enten det er for å komme oss på jobb, skole, butikken eller om det skjer noe akutt. Vi blir lei, frustrert og føler oss maktesløse. Vi har ingen store næringsaktører i bygda som kan bidra til å påskynde at det skal skje noe. Men selv er jeg utdanna naprapat, og det er ikke noen muligheter for at jeg kan starte opp med det med base hjemmefra, sa Sørgård.

Forsvarsbelastninga

Ordfører Nils Foshaug fortalte at det ved fylkesveien i Rostadalen bor bønder som må kjøpe utstyr basert på trykket brua tåler, og ikke basert på driftsnivået på gården. Slike tilfeller er de ikke alene om rundt om i kommunen, og øvrige næringsaktører, ikke minst innen skogbruket, har den samme utfordringa. Han fortalte at den tilnærma nye fylkesveien i Kirkesdalen nå bærer preg av at den ikke tålte NVEs opprydding etter flommen i 2012.

Men hovedpoenget han ønska å løfte inn, var at fylkeskommunen burde bringe belastninga fylkesveiene i Indre Troms har av å være vertskap for Hæren inn for regjering og Storting.

– Indre Troms sikrer at Norge har et landforsvar. Vi burde kanskje i lag gjøre et framstøt for å få bevilgende myndigheter til å tilgodese oss for at vi legger til rette for Norges sikkerhet. Nå har også amerikanerne begynt å øve fra Setermoen, britene er her og kommer med stadig større styrker. Og til neste år kommer også nederlenderne, sa Foshaug.

Vil jobbe videre

Bussjåføren som hadde tatt initiativ til møtet, Jon Harald Nysted, var glad for å ha fått politikerne med seg på turen han ønska seg. Og han var rimelig enig med ordføreren.

– Forvarets har med sine tunge og store kjøretøy kjørt på veien våre i 50 år, og det er klart at trykket blir voldsomt, sa han.

Ordføreren poengterte at det sannsynligvis vil være fullt mulig å få hærkommunene i sør med på et slikt framstøt, og det samme med Hedmark fylkeskommune. Lederen av samferdselskomitéen i Troms, Nils Einar Samuelsen, syntes det hørtes ut som en god idé.

– Vi tok dette opp for ei tid tilbake, og poengterte at Troms er et av få fylker med Forsvaret tungt til stede. Den gang var det noen andre som spilte inn at også Rygge var vertskap for noen helikoptre… Men det er viktige poenger som vi bør jobbe videre med, sa han.

Videre gjennom Malangen

Etter lunsjpausen med veimøter på Moen skulle delegasjonen kjøre fylkesveier gjennom Malangen og Ryaforbindelsen tilbake til Tromsø. En av bussjåførene som møtte på Moen, er fra Hamnvåg.

– Dere skal nå kjøre langs blant anna Fv. 184. Den har det ikke blitt gjort noe stort med sia tidlig på 80-tallet, og dere kan se selv hvordan den er. Men jeg ønsker at dere skal være klar over at sia Ryaforbindelsen kom, har trailertrafikken her økt kraftig. De som ikke bare har rent mel i posen, unngår to kontroller med å kjøre denne veien i stedet for E6 og E8, sa han.

Møtet og veibefaringa resulterte som venta ikke i lovnader om utbedring av fylkesveier. Men forhåpentligvis har bussjåførene oppnådd målet sitt, og politikerne kjenner nå bedre til veiene og de utfordringene de gir nå. Men som Samuelsen påpekte, Målselv og Balsfjord er ikke de eneste kommunene med fylkesveier med oppgraderingsbehov.