Taper penger på å hjelpe asylsøkere

Det er beregningsutvalget for kartlegging av kommunenes utgifter til flyktninger som har utført en undersøkelse av Utlendingsdirektoratets tilskudd til vertskommuner for asylmottak i 2015. I undersøkelsen kommer det fram at kommuner med asylmottak hadde 1,5 ganger høyere utgifter til asylsøkere enn de fikk refundert. I gjennomsnitt ble 65 prosent av kommunenes utgifter dekket av det generelle tilskuddet i 2015. I Bardu består Setermoen statlige mottak for asylsøkere av to avdelinger. Den ordinære avdelinga har 120 faste plasser med 30 tilleggsplasser, og den forsterka avdelinga har 20 plasser. Ifølge rådmann Hege Walør Fagertun mottar de vertskommunemidler fra Staten, men utfordringa er den forsterka avdelinga.

– Vi er pliktig til å gi nødvendig helsehjelp til de som bor i kommunen, og utfordringa er når disse behovene blir store. Risikoen er stor fordi vi har forsterka mottak, sier hun.

Må øke tilskudd

I Bardu har de opplevd å måtte betale for helsetjenester for en beboer som krever heldøgns helsehjelp. Rådmannen forklarer at tilskuddsordninga ikke dekker dette, og det er da en utgift kommunen må ut med. Fagertun understreker at alle vertskommuner er pliktige til å gi nødvendig helsehjelp. Dette går på bekostning av felleskassa til kommunen.

– Det er klart det er en kostnad som må prioriteres. Vi gir av hjelpetilbudet som er bygget opp i Bardu og som er beregnet for innbyggerne, sier hun.

Kommunesektorens organisasjon mener tilskuddene til vertskommunene må økes slik at det gis full dekning for arbeidet som staten pålegger dem. De mener også at vertskommunetilskuddet bør endres slik at kommuner som mottar asylsøkere med behov for særlig kostnadskrevende tjenester innen barnevern og helse får en egen kompensasjon. Dette er Fagertun enig i.

– Dette er noe Bardu kommune har tatt opp i flere sammenhenger, spesielt om finansiering innenfor helseområdet. Ressurskrevende tjenester er kostbare tjenester, sier hun.

Barduordfører Toralf Heimdal mener også at Staten må bevilge mer penger til vertskommuner.

– Det blir ei skeivfordeling, for vi må hente av fellesskapet for å dekke dette området. Det er en nasjonal oppgave som det må bevilges nok penger til, sier han.

I Målselv består mottaket av ordinære plasser og plasser for mindreårige asylsøkere. Rådmann Hogne Eidissen kan ikke kommentere noe på nåværende tidspunkt, da han ennå ikke har oversikt over tilskudd og utgifter.