Tettere på livet enn tidligere

Det har unektelig skjedd mye med tanke på utbredelsen av covid-19-viruset de siste ukene. Og da tenker jeg på den lokale utbredelsen. Først blomstret det opp i Bardu, med smitte i Setermoen leir og med noen «avleggere» også ute i sivilsamfunnet. De ga stengte kommunale tjenestetilbud i form av barneskole, skolefritidsordning og voksenopplæring som alle ble rammet i større eller mindre grad. I tillegg til stengte fasiliteter for idrett og det ble begrensninger på mye annet i samfunnet. Den siste uka kom pandemien for alvor også til Balsfjord, og det var særlig ungdommen som nå fikk erfare at koronaviruset ikke har noen grenser for sin utbredelse. Slett ikke kommunale grenser.

Kanskje kom smitten fra ungdom som til daglig går på videregående skoler i Tromsø. Kanskje kom den andre veier. Mulig at den fant veien til Balsfjord takket være noen fester som ungdom valgte å holde, men uansett: Smitten er kommet, og hvordan, eller med hvem, er ikke det viktigste nå. For når vi nå er kommet dit vi er, blir kampen for å hindre en videre utbredelse i området prioritet 1. Skyldfordeling er egentlig helt uinteressant. Noen koronaskam skal vi pålegge verken den ene eller den andre. Vi skal heller være glad for alle som tester seg, ut fra en mistanke om at de kan vær smittebærere av covid-19-viruset.

Joda, ungdommene kunne sikkert, og burde helt klart, latt være å møtes slik de gjorde forrige helg. Men for mange har smitten i vårt område til nå vært litt «fjern», og da er det verre å holde et fokus på dette slik det helst bør være over så lang tid. I så måte har ikke ungdommen vært verre enn andre aldersgrupper i samfunnet, så ærlig må vi vel være. For det er bare å se rundt seg i hverdagen. Da ser man fort at det på langt nær er alle som følger de smitteverntiltak som det er lagt opp til og som er anbefalt fra så vel sentralt som lokalt hold. Hverken blant unge, voksne eller eldre. Det være seg på dagligvarebutikken, kafeen eller tilfeldige møtesteder. Langt fra alle spriter seg på tur inn og ut av butikken, og ikke alle holder den nødvendige meteren når de møtes ute i det offentlige rom. Noen er flinkere enn andre, og slik vil det alltid være, uansett årstall i fødselsattesten. Å si at ei aldersgruppe er den store synderen, er ikke riktig.

Nå er likevel tida inne for å bli flinkere for alle som én. I idrettsverdenen heter det at et lag ikke er sterkere enn det svakeste ledd, og det gjelder da å forbedre ikke minst det svakeste leddet for å prestere best mulig. Det kan være greit å ta med seg inn i hverdagen for alle og enhver av oss. Kan jeg bli litt flinkere på smittevern? Kan jeg bli litt mer bevisste på min sosiale omgang med mine venner? Kan jeg begrense meg en smule og heller gi litt avkall på det sosiale livet noen uker?

Ut fra de anbefalinger som foreligger er dette eneste måten vi nå kan bremse ned fase to i koronapandemien, og hvis det er det som skal til, synes ikke jeg valget er direkte vanskelig. Da får vi heller tåle det, enn å risikere ei kanskje enda tøffere nedstenging enn det vi opplevde i mars måned. Vi ser allerede konturene av en heller tøff vinter for flere bedrifter, med permitteringer og sågar oppsigelser som resultat. Reiselivet er verst utsatt, men det vil merkes på mange fronter at verden fortsatt ikke har funnet en kur eller vaksine mot covid-19.

Fredag ønsket fylkeskommunen at de videregående skolene i nord de neste to ukene skulle gå over til digital hjemmeundervisning for å stagge smittespredninga. Dagen etter kom fylkesmannen og satte vedtaket til sides, med henvisning til at det kun er smittevernmyndighetene som kan fatte et slikt vedtak i hver enkelt kommune. I ettertid har enkelte skoler stengt helt eller delvis ned, og noen steder har ungdommen selv presset på for å få hjemmeundervisning. For å hindre smittespredning. Og fordi ungdommen selv føler frykt for pandemien som nå er kommet særdeles tett på mange.

Det viser at ungdommen tar ansvar. Det skal vi heie på ungdommen for å ville gjøre!