Tingretten ga saksøker medhold i familietvist

Til ulike tider har begge vokst opp på gården som var eid av saksøktes mor og saksøkers farmor. Da hun døde i 1977, ble det ikke foretatt skifteoppgjør og hennes tre barn eide gården i sameie.

I august 2001 inngikk de tre søsknene rettsforlik vedrørende eierskap, fradeling av tomter og leierett til våningshuset på eiendommen. Saksøkte og hennes søster aksepterte at broren, saksøkers far, hadde rett til å løse deres andeler av eiendommen på odel. I 2004 ble det fradelt to tomter, hver på ca. 2,5 dekar til de to søstrene.

Uenig om bruk av våningshus

I rettsforliket inngått i 2001 heter det at saksøkte skulle få leie det gamle våningshuset i den stand det var og at hennes to sønner skulle ha rett til å bruke våningshuset og til å parkere trailere/tilhengere på eiendommen fram til 1. mai 2003. Etter den tid skulle de ikke ha rett til å bo fast i huset eller parkere nevnte kjøretøy på eiendommen.

I perioden 2003–2007 oppstod det tvist vedrørende overholdelsen av bestemmelsen i leieavtalen om at saksøktes to sønner ikke kunne bo i våningshuset. De to sønnene inngikk så i september 2007 forlik med sin onkel om at de fraflyttet eiendommen så snart som mulig innen 31. mars 2008.

Partene var uenige om brødrene flyttet ut fra våningshuset etter 2008, og i mars 2009 avsa Nord-Troms tingrett kjennelse om at saksøktes to sønner måtte fravike eiendommen. Ved gjennomføringen av tvangsfravikelsen la imidlertid namsmannen til grunn at brødrene ikke bebodde eiendommen.

Tok ut stevning

I februar 2012 sendte advokaten til saksøkers far hevingserklæring til saksøkte, med henvisning til at sønnenes bruk av eiendommen utgjorde vesentlig mislighold av leieavtalen. I mai 2013 døde saksøker far, og saksøker overtok eiendommen på odel. Siden da har saksøker forestått driften av gården sammen med sin bror.

I mai 2014 tok saksøker ut stevning mot saksøkte med krav om heving av leieavtalen etter rettsforliket. Saksøkte påstod saken avvist, og gikk til motsak med krav om odelsløsning av eiendommen til sin fordel.

Nord-Troms tingrett avsa dom i saken om odelsløsning i mars 2015, der saksøktes krav ikke ble tatt til følge. Saksøkte anket dommen til Hålogaland lagmannsrett, men trakk senere saken med det resultat at ankesaken ble hevet.

Møttes i tingretten

Hovedforhandlingene i saken ble avholdt 18. mars i år. Saksøker la ned påstand om at leieavtale til bolighus på eiendommen heves og at garasje eies av saksøker. Videre ble det lagt ned påstand om at saksøkte har fått fradelt tomt og plikter å slette sin tinglyste rett til utskilt tomt fra eiendommen. Siste påstand var at saksøkte dømmes til å betale saksøker sakskostnader for tingretten.

Saksøkte på sin side mener det ikke foreligger hevingsgrunnlag for leieavtalen. Saksøkte hevder å selv benytte våningshuset i tråd med forlikene fra 2001 og 2007, og mener at det i forlikene er klart forutsatt at sønnene skal ha rett til å oppholde seg på eiendommen i en viss utstrekning. Saksøkte mener å ha sikret overholdelse av sine forpliktelser ved at sønnene ikke bor fast i våningshuset. Samtidig anfører saksøkte å være eier av garasjen på eiendommen og at denne ble oppført og finansiert av saksøkte og de to sønnene tidlig på 80-tallet. Saksøkte la ned påstand om å bli frifunnet og å bli tilkjent sakens kostnader.

Saksøker fikk medhold

I rettens vurdering heter det at hovedspørsmålet i saken er om det foreligger grunnlag for å heve leieavtalen. Etter rettens syn er det sannsynliggjort at saksøktes sønner fra mai 2003 og fram til i dag har oppholdt seg i våningshuset på eiendommen i langt større utstrekning enn det som kan tillates etter rettsforliket i 2001.

Når det gjelder spørsmålet om eierskapet til garasje foreligger det etter rettens syn ingen holdepunkter for at eierskap til bygningsmassen på eiendommen ikke ble fullt ut regulert av rettsforliket som ble inngått i 2001. Retten finner etter dette at garasjen på eiendommen er eid av saksøker. I domsslutningen får saksøker dermed medhold i alle sin påstander og saksøkte dømmes til å betale saksøkers sakskostnader med vel 93 000 kroner.

Uavklart om anke

Saksøktes advokat Truls Heitmann sier til Nye Troms at det ikke er tatt stilling til om saken skal ankes videre til lagmannsretten.

- Det må vi ha bedre tid på oss for å avgjøre, sier Heitmann.