– Tonene for en ny kommunereform skinner igjennom

Ved nyttår ble de to Fylkesmann-embetene i Troms og Finnmark slått sammen. Både politisk og administrativ kommuneledelse i den store regionen var i vinter samla til det årlige februarmøtet, som alle kommunene i området deltar på. Fylkesmannen har tidligere hatt som mål at de en minst én gang i løpet av en valgperiode skal besøke alle kommunene. I den nye storregionen er det nærmest umulig å møte alle kommuner på deres hjemmebane. Derfor ble runden hvor Fylkesmannen i Troms og Finnmark dro ut til sine regionale møter. Først ut var Sør-Troms på mandag, mens de tirsdag tok turen til Midt-Troms og Finnsnes. I Kunnskapsparken ble temaer som planstrategi, digitale plattformer, kommuneøkonomi, eiendomsskatt, beredskap og totalforsvar, kommunens utfordringer, den statlige reformen «Leve hele livet» og etatens støtte for barn og unge. Deltakerne fikk vite mer om hvilke forandringer de kan forvente fra Fylkesmannens side etter at Troms og Finnmark ble sammenslått. Ordførerne fra Målselv og Bardu var til stede på møtet.

– Jeg syns det var et godt møte med Fylkesmannen, hvor vi fikk høre hvordan de tenker å ha dialog med oss framover. Det å møtes i en stor sal gjør noe med dialogen, den blir aldri så nær som den kunne vært mer en til en. Men på en «signingsferd» som denne, er det ikke noe problem, sier ordfører Nils Foshaug fra Målselv.

Sammenslåinger?

Fylkesmannen skal fortsatt være regjeringas forlenga arm i sitt lokalområde, men med landets desidert største dekningsområde fortalte assisterende fylkesmann Bård Pedersen at de ikke vil klare å møte kommunene like mye og nært som før. Digitale løsninger må tas i bruk oftere og oftere.

Både Foshaug og kollegaen i Bardu, Toralf Heimdal, syntes at dagen hadde en undertone de i og for så vidt var forberedt på.

– Det ligger en undertone av en ny kommunereform i mye av det som ble lagt fram. Vi blir bedt om å finne smarte løsninger sammen for å løse problemer, men mi oppfatning er at det ikke er størrelsen det kommer an på. Det går an å tenke i lag, og det er noe vi gjør på mange punkter, sier Foshaug.

Blant anna påpekte Fylkesmannen at de vil ha regionale plansamarbeid som et av sine fokusområdet. Felles digitale infrastruktur og interkommunale samarbeid i faste samarbeidskonstellasjoner er to andre. Et regionalt plankontor har i flere runder vært utreda for Midt-Troms-kommuner som ikke blir en del av Senja kommune i 2020.

– Jeg syns og at tonene for en ny kommunereform skinner igjennom, og det skinte igjennom igjen og igjen. Det er jeg kritisk til, for det er ikke størrelsen som gjør at vi av og til sliter med å få tak i fagfolk. Det faktum at vi har fylkets laveste arbeidsledighet, og det i det fylket i landet med lavest ledighet, er utfordringa, sa Heimdal.

Totalforsvar

Ingen av dem er fremmed for ytterligere interkommunale samarbeid, på eksempelvis de typiske «rådhus-tjenestene».

– Det er ingenting som hindrer oss fra å se på løsninger på tvers av kommunegrenser, men en ny kommunereform er jeg heller skeptisk til nå, sa Foshaug.

– Men jeg er av den klare oppfatninga av at slike samarbeid kun bør bli til om de blir billigere og bedre for de tjenestene er til for, sier Heimdal.

Begge er glade for at totalforsvaret var blant temaene som ble satt på dagsordenen. Som forsvarskommuner har de selv gått i bresjen for å få temaet aktualisert. Fylkesmannen har gitt Målselv og Harstad prosjektmidler til prosjekter for nettopp totalforsvar. Selv om det i Indre Troms er Målselv som er prosjektleder, skal prosjektet også inkludere de øvrige forsvarskommunene. Totalforsvar definerte Fylkesmannen som summen av landets sivile og militære ressurser som jobber sammen for å forebygge og håndtere kriser, væpnede konflikter og krig.

– Det er et tema som bare blir mer og mer aktuelle og kommer til å oppta flere og flere kommuner. Et bredere fokus og større diskusjon knytta til hvordan vi skal legge opp totalforsvaret vårt, ønsker vi velkommen, sa de to.

Balsfjord deltar på møtet for Tromsø-regionen 3. juni.