Topp-dekke samlet mellom to permer

– Jeg måtte gjøre det mens jeg husket det ennå. Så er det mange av de tidligere ansatte som lurte på om man kom med ei oppsummering. Det er artig for ettertida, ting glemmes jo, sier Eriksen.

I to-tre år har Eriksen jobbet med boka i rykk og napp, og før jul fikk han den ferdigtrykte boka i hendene sine. Til sammen 150 bøker er trykt opp med den hensikt å gi til tidligere ansatte i Topp-dekke. Allerede har flere hentet seg et eksemplar. Så lenge det er nok eksemplarer, kan de som er interessert i asfalthistoria, også komme og hente seg et eksemplar. Eriksen understreker at boka beskriver utviklinga i hovedtrekk, og at noe sannsynligvis ikke er kommet med. Det er over 20 år siden han solgte selskapet, og mye glemmes etter hvert som årene går. Men underveis i skrivinga har minner kommet frem.

– Det er mange ting man husker. Jeg husker helheten som en veldig tøff og travel tid med stort sett jobb og ansvar døgnet rundt. Men i ettertid er det ofte de gode minnene som dukker opp, sier Eriksen.

Dumdristig

I 1976 begynte tankene om å starte et eget asfaltfirma å svirre i tankene til Eriksen, som da jobbet som ingeniør i Statens vegvesen. I arbeidet sitt bet han merke i at det var liten konkurranse blant private asfaltentreprenører i fylket, og at anbudsprisene var høye sammenlignet med resten av landet. Våren 1978 søkte han om permisjon fra Statens vegvesen og opprettet sitt helt eget asfaltfirma.

– Nå i ettertid kan man si at det var dumdristig og optimistisk. Det hadde ikke vært i dag man hadde turt det, sier Eriksen.

De to første årene hadde Eriksen karantene på å regne på Vegvesenets oppdrag, og de måtte derfor satse på arbeid hos kommuner og i det private markedet. Det første store oppdraget fikk de sommeren 1978, og det var å legge rundt 3,5 kilometer oljegrusdekke på den kommunale veien ned til Målselvfossen. Etter hvert vokste bedriften, og de hadde oppdrag i Nordland, Troms og Finnmark. Fra midten av 90-tallet ble det imidlertid nedgang i asfaltanbud for Vegvesenet, og i 1996 valgte Eriksen å selge bedriften. Han har aldri angret på den sjansen han tok for 40 år siden.

– Det var helt andre tider og krav på alle måter, men det viser jo at det gikk an å starte opp og lykkes i en slik tøff kapitalkrevende bransje ut ifra null. I dag tror jeg ikke det er mulig, sier Eriksen.

Da Eriksen forlot asfaltbransjen, var veistandarden god. Han synes det er trist å se forfallet som er på veiene nå. Han tror hovedgrunnen er økt trafikk og svake veier, samt etterslep på vedlikehold fordi asfaltkostnadene blir for store. Likevel kunne Eriksen gjerne prøvd seg i bransjen igjen.

– Hadde jeg vært en del år yngre, så skulle jeg startet opp igjen, sier han.