Torgrim (45) er en av dem

Melkemengda i Norge skal ned. Bøndene står i kø for å kvitte seg med kvotene sine.

– Jeg driver på 20. året nå. Egentlig kunne jeg tenkt meg å fortsette. Men det blir for kostbart og for usikkert, sier bonde Torgrim Øwre ved Sagelvvatn.

I forbindelse med at melkeproduksjonen i landet skal kuttes med 40 millioner liter, ønsker fem bønder i Balsfjord å selge unna melkekvotene sine. Ingen andre steder i Troms er det meldt inn like mange kvoteselgere. Det bekymrer Sp-politiker og balsfjordbonde Heidi Elvebo.

– Dette er et tydelig signal om hvordan Balsfjord-bonden ser for seg framtida i landbruket. Det er ikke liv laga. Landbruket er ingen trygg plass å satse, sier hun.

– Risikerer personlig milliongjeld

«Uten landbruket dør distriktene». Det er tittelen på leserinnlegget Elvebo hadde på trykk i Nye Troms onsdag. Hun ser med bekymring på situasjonen i landbruket i Balsfjord. Senterpartipolitikeren mener bøndene som er villig til å satse, risikerer å sette seg selv i personlig milliongjeld for å kunne øke omsetningen og produksjonen tilstrekkelig for å produsere store mengder melk og kjøtt.

– De politiske signalene de siste tiårene har lagt til rette for økt volumproduksjon, større enheter og økt produksjon. De store brukene spiser opp de små. Det er ikke lagt til rette for at man skal tjene penger på små og mellomstore bruk, sier Elvebo.

Må investere

Dette kjenner Øwre seg igjen i. Med 16 melkedyr i det han kaller «et passelig gammelt fjøs», må det oppgraderinger til, om produksjonen skal opprettholdes.

– Jeg har ikke lyst å bruke mange millioner kroner på å fortsette, selv om jeg trives. Det blir for kostbart. Etter litt tenking fram og tilbake, kom jeg fram til at det er bedre å avslutte nå som jeg fortsatt kan få litt penger for kvotene, sier han.

Frykter bølge

Det drikkes mindre melk. Det er hovedårsaken til at staten nå kvitter seg med melkekvoter. Heidi Elvebo synes det er bekymringsfullt at så mange som fem bønder i kommunen ønsker å selge. Hun er redd flere skal kaste seg på bølgen.

– Jeg frykter flere vil selge. Balsfjord har vært en stor landbrukskommune, og jeg er spent på å se hvordan dette vil endres. Vi står overfor et generasjonsskifte der mange bruk ikke har noen som ønsker å overta. Det er nok heller ikke særlig gøy å gå inn i ei næring det har vært så mye negativt fokus på, blant annet når det kommer til klima og bærekraft, sier hun.

Ikke alle får selge

Seniorrådgiver Ragna Eltun i Landbruksdirektoratet er ikke overrasket over at Balsfjord skiller seg ut på statistikken.

– Balsfjord er den største melkeprodusentkommunen i Troms, med hele 53 foretak. Da er det ikke så unaturlig at det kommer flest påmeldinger derfra, sier hun.

Eltun forteller at interessen for å selge melkekvoter har vært stor. De fem bøndene i Balsfjord som ønsker å selge, har påmeldt til sammen 451.700 liter. Til sammenligning er tallet for Målselv 455.026 liter fordelt på tre bønder. I Bardu er det ingen som vil selge sine melkekvoter, mens 17 totalt i Troms ønsker dette.

– Det er nå fullt i alle regioner, bortsett fra i Rogaland og i Finnmark. Der gjenstår det fortsatt noen få kvoter, sier hun.

I Troms er det avsatt 915.551 liter melk som kan selges til staten, men samtidig er det påmeldt for over 1 million liter.

– Det betyr at det er noen som ikke får selge. Her går vi etter «førstemann til mølla»-prinsippet, sier Eltun.

Dersom en bonde ønsker å selge melkekvotene sine, må 80 prosent av disse selges til staten. Resten kan selges privat.

– Det er skremmende

I 50 år har Jens-Olav Løvlid vært bonde. Nå har også han søkt om å få selge kvoten. Likevel er det høyst usikkert om han faktisk vil la det skje.

– Jeg har kommet til veis ende. Helst håper jeg at ungene overtar. Om de har et fornuftig opplegg for gården, så får de fortsette. Dersom alternativet blir å legge ned, så selger jeg melkekvoten. Men gården er rigga for melkeproduksjon, så det enkleste er å la den brukes til det. Så kanskje selger jeg hele gården. Jeg har faktisk en kjøper på hånda, sier han.

Sp-politikeren fra Sagelvvatn stiller seg bak bekymringene til sin partikollega Heidi Elvebo. Han synes det er skremmende at hele fem bønder i kommunen ønsker å selge kvoten si.

– Dette er en del av landbrukspolitikken som Lars Sponheim starta, hvor det var om å gjøre å ha størst mulige bruk. Det burde vært et opplegg som gjorde at også de mindre brukene overlevde og utvikla seg. Spørsmålet er om de store brukene klarer å fylle gapene på de som forsvinner. Vi har tross alt ei stor industribedrift i Balsfjord som må ha melk. Uten melk er det ikke noe grunnlag for dem. Det gjelder også for kraftfôrfabrikken på Bergneset og for Nortura, sier han.

– Mye usikkerhet

Torgrim Øwre ved Sagelvvatn er av den oppfatninga at jordbruksforhandlingene er prega av mye usikkerhet.

– Det kommer stadig nye krav, nye regler. Man vet ikke hva staten vil fra år til år. De sier de skal satse på landbruk over hele landet, men det blir samtidig færre bruk, sier han.

45-åringen tror, som Løvlid, at også andre lag i samfunnet vil merke det når antall melkebønder minskes.

– Til slutt vil vi se ringvirkninger også i andre retninger. Maskinselgere og verksteder kan få mindre å gjøre på grunn av dette, sier han.

Hva fremtiden bringer for bonden på Sagelvvatn, er foreløpig usikker.

– 45 år ikke «all verdens» alder. Jeg skal fortsette med fjøs, men ikke i full stilling. Det blir nok enklere å finne noe nytt å gjøre nå, enn om jeg skulle ha ventet til jeg begynte å bli gammel, sier Øwre som bor på gården med kone og to barn.