Trekker kanon på 600 kg opp i fjellet

Bataljonen har fått låne en 7,5 cm berghaubits fra 1911 av typen M/24 produsert av Kongsberg våpenfabrikk fra Troms Forsvarsmuseum på Setermoen. Søndag 10. mai skal 30 ansatte og 102 vernepliktige soldater fra batteriene Nils og Olga trekke kanonen seks kilometer og 550 høydemeter fra Kvernmoen i Gratangen til Høyde 842 på Roasme. Til vanlig er artilleristene oppsatt med selvdrevet skyts. Denne gangen er det de som skal drive skytset framover.

– Det kommer til å bli en strabasiøs tur i veldig kupert terreng, men vi skal klare å få trukket kanonen opp på Roasme. Det eneste vi ikke har, som bergartilleristene i 1940 hadde, er hester. Denne gangen er det kun menneskekraft som skal dra kanonen opp, forteller oberstløytnant Morten Jensen. Han er sjef for Artilleribataljonen.

Kanonen veier over 600 kilo. Den som ble dratt opp i 1940 var av nyere modell, men det er samme type kanon som nå skal tilbake til fjellheimen i Sør-Troms. Artilleristene vil demontere kanonen og frakte den opp på fjellet i pulker, slik det ble gjort for 75 år siden. Ett batteri skal tråkke spor opp til Roasme, mens ett batteri skal dra pulkene med kanondelene.

– Om vi klarer å få opp kanonen på seks timer, slik de gjorde i 1940, vet jeg ikke. Men vi skal i hvert fall få kanonen opp. Det er ikke et alternativ å feile, sier bataljonssjefen.

På toppen skal artilleristene sette kanonen sammen igjen.

Beskutt av tyskerne

Det var 7. batteri i Bergartilleribataljon nr. 3 på Setermoen som natt til 11. mai 1940 fraktet en 7,5 cm berghaubits opp på Roasme-platået. Batteriet var ferdig mobilisert allerede i februar 1940, og lå på nøytralitetsvakt i Østerdalen i Bardu da Tyskland angrep Norge 9. april samme år. Det var sjefen for Alta bataljon, oberstløytnant Arne Dagfin Dahl, som ba om å få en kanon opp på fjellet.

Batterisjefen, kaptein Reidar Holmen, skrev senere i en rapport at artilleristene ble sjenert en del av tysk artilleri på Roasme. Nordmennene ble tvunget til å gå i dekning, men 7. batteri lyktes etter hvert med å bringe de tyske kanonene til taushet.

«Mange mål ble tatt under direkte ild fra Roasme», rapporterte Holmen.

– Kanonen på Roasme ble også brukt til å gi styrkebeskyttelse for de norske infanteristene som angrep videre innover i fjellet. Den skjøt dekningsrom i snøen foran de framrykkende infanteristene, slik at de hadde dekning på vei framover. Kanonen hadde også veldig god effekt på fienden, sier oberstløytnant Morten Jensen.

Planlegger salutt

Stuntet til Artilleribataljonen har fått kodenavnet operasjon Roasme. Det er et samarbeidprosjekt mellom bataljonen og kommunene Bardu, Salangen, Lavangen, Gratangen og Narvik. Det skal være ei markering med inviterte gjester på Høyde 842 på Roasme mandag 11. mai. Hvis alt går som planlagt, blir det også salutt med kanonen.

– Vi har ei målsetting om å kunne skyte salutt med kanonen hvis det teknisk lar seg gjøre. Vi undersøker nå om våpenet er i orden, forteller bataljonssjef Jensen.

Ifølge han er hensikten med operasjonen å markere felttoget i 1940 ved å gjenopplive fortida, samtidig som de retter blikket framover på hvordan artilleristen i dag møter krigens krav.

Og hvordan har så Artilleribataljonen tenkt å få kanonen ned til vei igjen? De skal selvfølgelig frakte den ned samme vei som de tok den opp.