LEDER:

Tusen takk for verdens fineste juletradisjon

Foto: Kari Anne Skoglund
Foto: Kari Anne Skoglund

Siden undertegnede var en neve stor, har jeg vinka til Julestjerna. Det er jeg garantert ikke alene om.

Publisert Sist oppdatert

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Ja, så ble det jul i år også. Tidlig på julaften kunne de som bor i Bardufoss-området høre lyden av rotorblader og flymotorer fra flystasjonen. Dette er et sikkert tegn på det som for mange er verdens fineste og beste juletradisjon, blir å se på himmelen i Midt-Troms dette året også. Siden undertegnede var en neve stor, har jeg vinka til Julestjerna. Det er jeg garantert ikke alene om.

Julaften la ett Bell 412-helikopter og to skolefly ut på den tradisjonelle runden. Det var kanskje den minste Julestjerna i manns minne. Med tanke på omrokkeringene som skjer på Bardufoss flystasjon, er det grunn til å la seg imponere over at Julestjerna i det hele tatt kom seg på rotorbladene og vingene i år. Minst like imponerende er luftvingsjef Eirik Stuelands lovnad fra i fjor: «Mens jeg er luftvingsjef skal det være julestjerne på et eller annet vis så lenge vi har tilgang på personell». Et løfte han holdt i år – til tross for at flyttinga av Bell-helikopter til Rygge har begynt og Forsvaret støtter ambulanseberedskapen i Finnmark med Bell-helikopter. Vi krysser både fingre og tær for at tradisjonen kan videreføres de kommende årene, når 139 luftving døpes om til Maritim helikopterving.

For årets størrelse til tross, tradisjonen varma like mye i år, som den gang stjerna kunne telle sitt største antall med helikopter og skolefly. Kun fire ganger i sin omkring 50 år lange historie, har Julestjerna måttet kansellere julerunden sin. To ganger i 1980-årene. Og to ganger tidlig i inneværende tiåret. I hovedsak på grunn av at værforholdene ikke tillot fornøyelsesflyvninga. Det skulle bare mangle at sikkerheten til de ansatte går foran. For pilotene og navigatørene stiller frivillig opp – år etter år – når de flyr fra Bardufoss, innom Sørreisa, Finnsnes, Tromsø, Balsfjord, Øverbygd og Setermoen, før de returner til Bardufoss igjen. Det samme gjør mekanikerne som sørger for at maskinene er i tipptopp stand til Julestjerna. De ansatte ankommer flystasjonen på et tidspunkt hvor de færreste har begynt med julefrokosten. De gjør de nødvendige forberedelsene, og tar imot gjester som skal være med på turen. Det er først og fremst venner og familie av de ansatte som får være med, men noen ganger har de også tatt med personer de mener fortjener en ekstra juleoppmerksomhet i forbindelse med høytida.

Tidlig på formiddagen letter Julestjerna for turen som tar vel to timer. Nede på bakken venter mange spent, små som store. Hvor mange vi har hørt si: «Det blir ikke jul før vi har sett Julestjerna», har vi ikke tall på. Men det er rimelig mange. Nøyaktiv når denne helikopterbårne juletradisjonen ble starta opp, har Nye Troms ikke klart å finne svaret på. Men 339 skvadronen kom til Bardufoss i 1964, og Julestjerna ble begynt å fly på julaften i tida etter det. Det er med andre ord trygt å si at lyden av rotorblader har vært lyden av jul i Indre Troms i omkring 50 år. At de frivillig bruker timer på selveste julaften til å gi befolkninga denne julegleden, og har gjort det i årevis, fortjener de all heder i verden for.

Kjære Bardufoss flystasjon: Tusen, hjertelig takk for verdens fineste juletradisjon.

Ja, vi tør hevde at det er verdens beste og fineste juletradisjon. I alle fall når din verden innbefatter Målselv, Bardu og Balsfjord.

Delta i debatten
Send inn din ytring på e-post til redaksjonen@nye-troms.no

Powered by Labrador CMS