– Uerstattelig med slike stunder

Det er tirsdag. Andakten er over, og noen eldre trilles inn til storstua på avdeling A. Allerede sitter det mange beboere i en halvsirkel. Alle følger interessert med på det som skjer i midten. Der er det nemlig rulla ut ei lekematte og leker ligger spredt utover gulvet. For på gulvet kryper, sitter og ligger det seks små barn. De fleste nærmer seg ett år, og er ivrige på å krype og stå. Det er god underholdning for de eldre som sjelden får besøk av en gjeng med smårollinger. Emma Olivia står trygt ved sia av mamma Victoria Larsen, og er ikke redd for å støtte seg på Arne Edvardsen. Arne bor på sykehjemmet, og det er ikke vanskelig å se at han blir sjarmert av den lille jenta. Forsiktig stryker han henne på hodet mens han snakker varsomt til henne. Så ser han på de andre ungene som leker på gulvet mens han smiler.

– Det er utrolig. Jeg håper de som er rundt her aldri glemmer de små. De er et eventyr i seg selv, sier han.

Uerstattelig

Å se disse småtassene gir han minner tilbake til da han selv hadde små barn. Han forteller at han ble syk da minstemann var liten, noe som gjorde at han mista dyrebar tid med sønnen. Med fire oldebarn som bor sørpå, er det fint å kunne få besøk av andre barn. Kanskje av egen erfaring sier han at man kan komme til å si at barna er i veien. Men det er de jo ikke, for de er så små at de ikke kan være i veien. At han nyter tirsdagens besøk til det fulle er det ingen tvil om.

– Det er uerstattelig med slike stunder. Vi får en smak av evigheten. Det er evighet vi ikke kjenner, sier Arne drømmende.

Ved et bord sitter Fridlaug Kosmo med ei lita tulle på fanget. Gunhild nærmer seg ett år og har pynta seg i kjole og hårband for anledninga. Det er ikke tvil om at Fridlaug koser seg med besøket. Blikket viker ikke unna Gunhild den tida hun sitter på fanget.

– Det er veldig koselig, sier hun.

Gjentar gjerne

De som er på besøk denne tirsdagen er mødre og barn fra to forskjellige barselgrupper. For ikke lenge sia ble det oppretta ei facebookgruppe kalt «Barnelek ved MSAH». Her kan de med barn avtale å besøke de eldre på sykehjemmet sammen. Tirsdagens barselgrupper er de første som kommer på besøk. Camilla Sørgård, Susanne Lorentzen og Ida Emilie Martinsen sitter ved sia av Victoria Larsen med sine små. De er ikke i tvil om at de gjerne kan gjenta barseltreff på sykehjemmet i stedet for å dra til hverandre.

– Jeg tenker at også de eldre barna kan det være bra å ta hit. Jeg har selv ei tre år gammel datter som jeg kan tenke meg å ta med. Det er en fin måte å bli vant til alle typer mennesker, sier Sørgård.

De anbefaler flere småbarnsforeldre å ta med seg ungene på besøk. Ikke bare får de eldre et avbrekk fra hverdagen, men også ungene og foreldrene. Med få tilbud bortsett fra babykino, synes mødrene dette er en fin og givende måte å treffes på.

– Man ser gleden det gir de eldre, sier Larsen.

– Kjemperørende

Kristine Holmgard er avdelingsleder på avdeling A, og setter stor pris på besøket. Det var da hun tok sitt eget barn med på sykehjemmet og så den gleden det ga de eldre, at ideen om å oppmuntre til barnebesøk ble født.

– Her har vi plass, og de gamle elsker besøket. De blomstrer, sier hun.

Sykehjemmet har fått donert leker av barn som ikke lenger bruker dem slik at de alltid har leker klare dersom de får besøk. Helt sia det ble oppretta ei facebookside for sykehjemmet før jul, har givergleden blant innbyggerne i Målselv vært stor. Holmgard forklarer at tanken var å gi innbyggerne et innblikk i hverdagen til de eldre og å gjøre avstanden mellom sykehjemmet og bygda mindre. Det viste seg at den også gjorde dørstokken inn til sykehjemmet kortere. I førjulstida fikk sykehjemmet julepynt, julelys og det ble arrangert et lite juletreff i hagen. På nyåret har ikke engasjementet gitt seg, og nå kommer det folk innom med grønnplanter som kan forskjønne stuene.

– Vi er kjempetakknemlige for at engasjementet fortsetter, sier Holmgard.

Hun legger ikke skjul på at det er krevende for de ansatte i disse nedskjæringstider, da de stort sett bare får tid til å gjøre det som dekker primærbehovene til de eldre. Det tærer på samvittigheta, og da er det godt med slike besøk som på tirsdag.

– Dette hjelper godt på. Mange blir helt andre mennesker. Det er kjemperørende, sier hun.

Under besøket sitter ei av damene og følger nøye med smårollingene som kryper på gulvet og klatrer på mødrene sine. Innimellom snakker hun, og hun er tydelig engasjert. Holmgard forteller at til vanlig har denne dama lite språk. Nå håper hun på flere slike besøk framover, for det er ingen tvil om at de skaper engasjement hos de eldre.

– Det er bare å komme innom, det er kjempekoselig, sier hun.