Ulmende forsvarsopprør i Høyre

I tillegg til fylkeslaget Troms og Finnmark, står fylkeslagene fra Oslo, Møre og Romsdal, Telemark, Trøndelag og Østfold bak kravet på landsmøtet rett over påske om at Høyre følger opp forsvarsforpliktelsene. Norges forpliktelse overfor NATO til å bruke 2 prosent av brutto nasjonalproduktet på Forsvaret innen 2024, er et mål Norge foreløpig ikke er i nærheten av. Høyremann og varaordfører i forsvarskommunen Bardu, Terje Nyberget, stiller seg bak kravet.

- Det er et sterkt ønske fra både meg og flere høyrepolitikere i fylket om at det nå legges opp til en planmessig tydeliggjøring av opptrappingsmålet mot 2024, sier Nyberget.

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner har uttalt til NTB at det er viktig å uttrykke at det er en bred støtte til to-prosenten, og at det er viktig å minne regjeringen på landets forsvarsforpliktelser. Saken viser at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Telemark, utenriksminister og tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide fra Oslo og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fra Finnmark er under kraftig press fra sine hjemfylker.

-Bør synliggjøres i mai

I tillegg til to-prosentmålet er det utilstrekkelig finansiering av landmakten i 2018 som uroer Høyres forsvarsvenner. I en tekst flere fylkeslag har samlet seg om, heter det:

«Beslutningene om landmakten ble tatt etter at rammene for statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt, og vedtakene lar seg ikke finansiere uten ekstrabevilgninger for 2018».

Fylkeslagene krever derfor at det blir satt av nok penger til landmakten, og at dette synliggjøres allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2018 i mai.

- Skal man nå målet fram til 2024 må man få til en synliggjøring allerede i kommende budsjettår. Man må få til en bevisstgjøring om hva det innebærer slik at Forsvaret kan planlegge ei slik opptrapping, sier Nyberget.

Han viser til at det også burde tas en ny runde i Forsvaret for å se på hvilke prioriteringer forsvarssjefen ønsker seg.

- Forsvaret bør gis i oppdrag å koble opp mot revideringa av langtidsmeldinga og landmaktsutredninga. Det er allment kjent hos flere at hadde det vært en opptrappingsøkonomi mot 2024, så ville resultatet i langtidsmeldinga vært annerledes, sier Nyberget.

Helikopterkapasitet til Hæren

Forsvarsutgiftenes andel av BNP for 2018 ligger an til å bli 1,56 prosent, anslo Forsvarsdepartementet i januar. Videre anslås det at andelen vil ligge på rundt 1,5 prosent i 2020 og rundt samme nivå fram mot 2024. Skulle Norge ha nådd to prosent i dag, ville det ha krevd en økning i forsvarsbudsjettet på nesten 16 milliarder kroner.

Flere fylkeslag ønsker dessuten en forsikring om at Hæren virkelig får en dedikert helikopterkapasitet. Spørsmålet ble heftig diskutert under forhandlingene om landmaktsproposisjonen i Stortinget før jul. Som kjent endte samtalene med en delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge. Men regjeringen skal i revidert nasjonalbudsjett (RNB) legge fram et opplegg som sikrer Hæren dedikert helikopterstøtte.

Troms og Finnmark Høyre mener Høyre skal «sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren og økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene». Nyberget mener det er viktig at det budsjetteres spesielt overfor spesialstyrkene, slik at de får den kapasiteten de ønsker og har behov for.

- Vi kan ikke utelate hærdelen heller, innenfor den luftmobile kapasiteten, sier Nyberget.

Han har tro på at forsvarsminister og høyremann Frank Bakke-Jensen vil være med på å legge press på regjeringa etter landsmøtet i april.

- Han er flink til å lytte. Så gjelder det å opparbeide det til praktisk politikk og påvirke egen regjering. Jeg håper han har gjennomslagskraft, sier Nyberget.