Under 100 trafikkdrepte i Norge for første gang på 73 år

I 1970 døde 560 nordmenn i trafikken. I 2020 ble det registrert 95 trafikkdrepte, 14 færre enn i 2019. Dette er det laveste tallet på 73 år og en nedgang på mer enn 80 prosent, og det til tross for at trafikken har firedoblet seg i tidsrommet.

Dette ser sjef for utrykningspolitiet i Troms og Finnmark, Geir Martinsen, på som svært gode nyheter.

– Selv om 95 er 95 for mye, er dette på alle måter gledelige tall, og jeg håper at vi kan se tosifrete tall i årene framover, sier han.
Det er en mulighet for at koronapandemien i 2020 har ført til redusert forflytning blant folk og dermed mindre biltrafikk, og at det også kan ha innvirket på resultatet.

I Troms og Finnmark mistet seks personer livet i trafikken i løpet av fjoråret, og dette er to flere enn året før. Martinsen sier tallet har holdt seg noenlunde stabilt gjennom de senere årene og at ei økning dette året ikke nødvendigvis er et utviklingstrekk.

– Det er farlig å se bare på ett år, og totalt sett så er det lave tall. Årsaksforholdene er sammensatt, og noen gang handler det rett og slett om å ha utur. Men generelt så viser etterforskningsresultatene at det ved dødsulykkene handler om mennesket, veien og bilen, i den rekkefølgen, sier han.

Oppmerksomhet, regler, rus og fart

Martinsen gir med dette bilføreren størsteparten av ansvaret for de alvorligste ulykkene som skjer i trafikken, gjennom høy fart, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av bilbelte og uoppmerksomhet.

– Selv om flere sikkerhetssystemer på bilene øker sjansen for at det kan gå bra ved et uhell, konsentrerer vi i utrykningspolitiet oss om føreren som den viktigste faktoren. Hyppigere kontroller, først og fremst fra UP men også fra lokalpolitiet de siste fire-fem årene, har vist å ha god effekt, forteller han.

Martinsen sier videre at de nå har tekniske hjelpemidler som gjør at de i større grad kan avdekke annen ruspåvirkning enn alkohol.

– Vi er blitt flinkere til å avsløre ruskjøring, og det har aldri tidligere blitt tatt så mange ruskjørere som i fjor. Men det er fortsatt mørketall. Tall fra forskningen beregner at det daglig finner sted 140 000 rusturer på veiene i Norge, opplyser han, og ønsker å presisere at det ikke dreier seg om antallet personer, men forflytninger.

Nullvisjonen lever

Målet er på sikt å få tallet på trafikkdrepte ned på null. For å komme dit er det ikke nok med holdningsskapende arbeid. Avskrekkende tiltak må også til. Det er grunnen til at bøtesatsene for overtredelser økte ved nyttår, der ikke minst straffen for bruk av mobiltelefon under kjøring har blitt kraftig skjerpet.

– Nå får du 5000 kroner i bot og tre prikker, mot før to, om du bruker håndholdt mobil mens du kjører. Det blir spennende å se hvordan de veifarende responderer på det, sier UP-sjefen.

Økte kontroller på vekslende steder og til varierende tider av døgnet skal ifølge Martinsen bidra til at ingen kan «kjenne seg helt trygg» på ikke å bli tatt, om adferden deres er i strid med vegtrafikklovgivningen.

– Vi ser at det er færre nå enn tidligere som blir tatt med de ordentlig høye hastighetene, og det er jo bra både for meg og for deg. Likevel gjør prikkbelastningen at førerkortet kan ryke også der føreren kjører bare litt for fort, forteller han.

Flest omkom i Viken

Flest dødsulykker var det i Viken (19), Innlandet (17) og Vestfold og Telemark (14). Nordland (9), Vestland (7) og Trøndelag (6) hadde en markant nedgang fra 2019. Oslo opplevde den prosentvis største økningen med seks omkomne i 2020 mot én året før. Rogaland hadde fem døde, det samme som i 2019. Agder og Møre og Romsdal har færrest drepte med tre i hvert fylke.

I Troms og Finnmark var det som tidligere nevnt seks trafikkrelaterte dødsfall i fjor, der hele tre av disse fant sted i vårt avisområde. Først i Balsfjord snaut fire uker ut i det nye året, der en 19 år gammel mann døde etter en kollisjon med en trailer i motgående kjørefelt. I mars omkom en lastebilsjåfør ved Takvatn, like ved kommunegrensen til Balsfjord, og den siste tragiske hendelsen fant sted i Målselv 5. oktober, der ei kvinne omkom som følge av en kollisjon med en minibuss.

Positiv utvikling blant kvinner og eldre

Videre viser tallene fra Statens vegvesen og Trygg Trafikk at det er omkomne i personbil som dominerer, men det er også her vi ser den største nedgangen, med 13 færre drepte enn i fjor. Størst økning i dødstallene var det i fjor på motorsykkelulykker, der 20 personer, 4 flere enn året før, døde i trafikken. Det er 20 prosent av alle trafikkrelaterte dødsfall i 2020. Både kvinner og eldre (65+) har en positiv utvikling på ulykkesstatistikken. 17 kvinner - og med det 13 færre enn i 2019, døde i trafikken i 2020. Det var 22 personer eldre enn 65 år som omkom, 9 færre enn i 2019. Statistikken viser videre at 13 fotgjengere, 6 syklister og 5 tungbilsjåfører ble drept i trafikken i løpet av fjoråret.