UNGKRAFT I PRAKSIS: Ole Kristian Melkild (24) deltok i Ungkraft-prosjektet. I dag har han en praksisplass som mekaniker hos Sulland, hvor han stortrives. Foto: Kari Anne Skoglund
UNGKRAFT I PRAKSIS: Ole Kristian Melkild (24) deltok i Ungkraft-prosjektet. I dag har han en praksisplass som mekaniker hos Sulland, hvor han stortrives. Foto: Kari Anne Skoglund

– Ungkraft har betydd en god del for framtida

BARDUFOSS: Even Utby og Ole Kristian Melkild fikk hjelp via Ungkraft inn i yrkeslivet. De mener tiltaket ga dem yrkesveien de ønsket seg.

Publisert Sist oppdatert

– For å bruke litt store ord, Ungkraft har betydd en god del for framtida mi. Uten hjelpa Ungkraft og Jan Åge Samuelsen ga meg, ville jeg enten fortsatt gått hjemme eller hatt den jobben det var mulig å få. I stedet får jeg ei utdanning og en jobb jeg virkelig har lyst å gå på, som jeg trives i og som jeg har lyst å ha i lang framtid, sier Ole Kristian Melkild.

Mekanikerutdannelse

Ungkraft er navnet på et Nav-prosjekt som ble ledet av Jan-Åge Samuelsen og som ble startet i Målselv i 2012. Målet var å gi såkalte «dropouts», altså elever som enten ikke har fullført skoleløpet, fått smaken på yrkeslivet eller hatt et solid bein innenfor yrkeslivet. Prosjektet ble også et tilbud for unge uten en jobb. Gjennom arbeidserfaring hos en av Ungkrafts samarbeidsbedrifter, skulle ungdommene få hjelp til å finne en vei ut av arbeidsledigheta. De fikk videre hjelp til å identifisere hva de ønsket å jobbe med i framtida, og til å finne tilbake til skolebenken og/eller en varig arbeidsplass. Nå har arbeidsmetodikken blitt omfavnet av Bardufoss Høgtun videregående skole, og Samuelsen jobber videre med Ungkraft-tiltaket der.

Melkild er en av ungdommene som har gått på skole og fått seg en praksisplass gjennom Ungkraft, fra tida det var et Nav-prosjekt. Nye Troms møter han hos Sulland, hvor han siden i oktober har hatt praksisplass. Før det gikk han på en yrkesrettet skole i Sverige, nettopp for å få kompetansegrunnlaget. Siden han mangler en del den norske yrkesfaglige opplæringa gir, kvalifiserer han ikke til lærlingeplass. Men etter tre år med en praksisplass, er han like kvalifisert som en lærling er etter to års lærlingepraksis til å gå opp til fagprøven.

– Den største forskjellen på en praksisplass og en lærlingeplass er at en praksisplass ikke er kontraktsbundet. Men det gjør at jeg bare må stå på hardere og vise at jeg fortjener å ha praksisplassen, og det prøver jeg virkelig å gjøre. Jeg tenker at det egentlig er en vinn-vinn-situasjon for både meg og arbeidsgiver, forklarer han.

– Forutsigbarhet

Even Utby er en annen av ungdommene som deltok i Ungkraft-prosjektet. I likhet med Melkild gikk han på skole i Sverige for å få den nødvendige kompetansen han trengte for å bli det han hadde lyst til. I dag er han tømrer-lærling hos byggmester Roger Hagensen. Når Nye Troms møter han, holder han på å legge plater i taket på ei hybelleilighet på Andslimoen, som selskapet renoverer.

– Jeg fikk tilbud om å delta i Ungkraft-prosjektet en gang jeg var arbeidsledig, og var innom Nav og pratet med Jan Åge. Jeg tenkte at det var greit å ta muligheten når jeg fikk den, forteller han.

Det har han ikke angret på. Han fikk en yrkesveiledning, så en praksisplass og så en skoleplass. Siden oktober har han vært tømrerlæring.

– Ungkraft førte til at jeg fikk en jobb, et skoleår i Sverige og en lærlingeplass. Det har betydd at jeg har en jobb og dermed en forutsigbarhet i hverdagen, forteller Utby.

Powered by Labrador CMS