Urovekkende om Forsvaret

• Regjeringa pleier tradisjonelt å legge fram sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret i mars hvert fjerde år. Denne gangen klarte imidlertid ikke regjeringa å få forslaget ferdig før påske. Det snakkes nå om at langtidsplanen vil bli lagt fram fredag 29. april. Hvorfor arbeidet tar lengre tid enn vanlig vet vi ikke sikkert, men fra enkelte hold hevdes det at forslaget vil føre til ei omlegging av den forsvars- og sikkerhetspolitikken som har ligget fast siden Norge ble med i NATO i 1949. Årsaken skal angivelig være at regjeringa ikke ser seg råd til å gjennomføre den budsjettøkninga som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har lagt til grunn for å få et nøkternt minimumsforsvar.

• En av dem som er bekymret over situasjonen er Målselv-ordfører Nils Foshaug. For ei uke sia slo han i denne avisa fast at ei nedbygging av Hæren vil få dramatiske konsekvenser for Indre Troms. Foshaugs bekymring skyldes lekkasjer fra budsjettarbeidet som ble omtalt i Dagens Næringsliv (DN) tidligere denne måneden. Ifølge avisa har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møtt veggen hos finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg fordi det ikke er penger til statsrådens ambisjoner for Forsvaret. Krisen i oljesektoren og det enorme antallet asylsøkere som har kommet til landet har satt en effektiv stopper for ei markant styrking av Forsvaret. DN har kilder på at Forsvarsdepartementet har lagt fram flere forslag til finansiering av Forsvaret som alle medfører ei ytterligere nedbygging av Hæren.

• Dagens Næringsliv er ikke den avisa som skriver mest om Forsvaret. Avisa har imidlertid erfaringsmessig gode kilder i Høyre. Det er derfor all mulig grunn til å ta lekkasjene fra budsjettarbeidet på alvor. Spesielt fordi det er omtrent de eneste lekkasjene som har kommet fra dette arbeidet. Og selv om det i ei tid med en svært spent internasjonal situasjon virker utrolig at ei regjering bestående av de tradisjonelt svært så forsvarsvennlige partiene Høyre og Fremskrittspartiet skal foreslå ei radikal nedbygging av den norske forsvarsevnen. Hvis det er noen partier som er troende til å ville innfri Norges lovnad til NATO om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvarsformål, så er det nettopp Høyre og Fremskrittspartiet. Trodde vi. Nå er vi ikke så sikker lenger. Snarere tvert imot.

• Forsvarsbudsjettet er egenandelen vi betaler for et fritt og uavhengig Norge. Under den kalde krigen hadde Forsvaret som mål å holde ut til vi fikk allierte forsterkninger dersom Sovjetunionen gikk til angrep på NATOs nordflanke. Til det disponerte Hæren hele 13 brigader, de aller fleste på mobiliseringsstatus. Nå var det riktignok stor materiellmangel i brigadene, men det forelå i hvert fall en ambisjon om at de skulle forsvare Norge. I dag er det kun én brigade igjen. Det er Brigade Nord. Hvis Hæren skal bygges ytterligere ned vil også brigadenivået ryke. Da vil Hæren ende opp med to bataljonsstridsgrupper, en med hovedtyngde på Rena og en med hovedtyngde på Setermoen. I 2008 sa daværende hærsjef Robert Mood at Hæren var så liten at den bare kunne forsvare en bydel i Oslo. Med ytterligere kutt vil Hæren sannsynligvis bare kunne forsvare et kvartal i hovedstaden. Langt mindre en bydel eller en hel landsdel.

• Spørsmålet regjeringa må stille seg er: Hvordan kan vi forvente at våre NATO-allierte skal forsvare norsk jord hvis vi selv ikke er villige til å vise stor vilje til å gjøre det? Og hva skal vi med et stort antall nye kampfly hvis Hæren blir redusert til et minimum? Kampflyene er sannsynligvis det første fienden vil gjøre sitt ytterste for å sette ut av spill i en væpnet konflikt, og det blir ikke vanskelig hvis de bare er stasjonert på en eller to baser. Hvis lekkasjene fra budsjettarbeidet stemmer, ser det ut til at regjeringa planlegger et forsvar beregnet for fredstid. Mens det den bør planlegge for er krig. Det er naivt å tro at Norge ikke blir berørt av en eventuell framtidig konflikt mellom NATO og Russland. Til det ligger vi altfor nær de strategisk viktige militærbasene på Kola-halvøya. Slik vil det alltid være. Det må vi ta konsekvensen av i forsvarspolitikken. Selv om oljepengene ikke fosser inn i like stort monn som før.