Utsetter løsdriftskravet i ti år

Reaksjonene lot ikke vente på seg etter at avtalen var i havn. Og løsdriftskravet er ett av punktene som har blitt omdiskutert. Bondelaget har i ei pressemelding vist til at 70 prosent av melkebøndene fortsatt har båsfjøs, og at dette i hovedsak gjelder små og mellomstore gårder. Ved å utsette overgangsfasen til løsdriftsfjøs med ti år, mener Bondelaget at bøndene gis bedre tid til å investere.

Bonde- og småbrukarlaget på sin side brøt forhandlingene før den siste innspurten og er sterkt kritiske til at løsdriftskravet ble en del av forhandlingene. For Bonde- og småbrukarlaget mener at andre vedtak allerede sikrer slik utsettelse på kravet som det nå er framforhandlet, og at dette kravet derfor ikke var avgjørende for jordbruksavtalen.

Og Dyrevernalliansen mener Bondelaget og Fremskrittspartiet burde skjemmes over utsettelsen fordi kravet om løsdrift henger sammen med dyrenes helse og velferd.

Nedgang

Lokalt i vårt område har de gjennom mange år vært sterk nedgang i antall gårdsbruk med storfe. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Aller størst har nedgangen vært i Balsfjord, som i 1969 hadde 602 gårder med storfedrift og i 2013 bare hadde 79 igjen. Løsdriftkravet kom i 2004, og da hadde Balsfjord 112 jordbruksbedrifter med storfe. I 1969 hadde Målselv 323 og Bardu 137 gårder med storfedrift. Storfe er i denne sammenheng melkekyr, ammekyr, kalver og okser til sammen. I 2000 gjensto 89 gårder med storfe i Målselv og 38 i Bardu. Og i 2013, som er det nyeste tallet SSB har på kommunenivå, var det 37 i Målselv og 22 i Bardu.

En av dem som er glad for utsettelsen, er leder i Målselv bondelag, Mette Pedersen Anfeltmo.

– I dag har vi igjen 22 melkeprodusenter i Målselv. Bortimot halvparten av disse har båsfjøs fortsatt. Utsettelsen gjør at folk får større mulighet til å gjøre sine vurderinger og lande sine prosesser, sier Anfeltmo.

Hun påpeker at det å bygge om til løsdriftsfjøs er ei stor investering. Før den enkelte bonde tar en slik avgjørelse, er det mange forhold de må vurdere.

– For mange er det for dyrt å bygge ut og ta den investeringa. Økonomien er viktig. Men det handler også om flere ting. Blant annet må man tenke langt framover, for gjelda skal betales ned igjen. Og det kan være vanskelig å foreta sine avveininger og vurderinger på ei investering som man kanskje ikke selv skal sluttføre, sier Anfeltmo.

Store og små

Anfeltmo understreker at det ikke er helsvart, og at mange bønder har bygd om eller vil bygge om. Blant dem som har bygd om allerede, er det både store og små bruk, akkurat som det er blant dem som ikke har bygd om.

– Den største utbygginga i Målselv er samdrifta i Kirkesdalen. Det er ikke hver for seg de største brukene, men der har tre bønder gått i lag. En av dem eier fjøset, og de to andre leier seg inn, sier Anfeltmo.