Våre veteraner – en ressurs for Norge

De siste ukene har vært nærmest uvirkelige. I møte med trusselen fra det nye korona-viruset har regjeringen iverksatt de mest inngripende tiltakene siden andre verdenskrig. Mange har kjent på en følelse av usikkerhet, stress og fare. Dette er følelser som familiene til våre soldater i internasjonale operasjoner kjenner på hver eneste dag, ofte i månedsvis om gangen.

Sikkerheten til personellet er Forsvarets første prioritet. Selv om vårt personell ikke er i risikogruppen, tilføres det i disse dager ekstra behandlingskapasitet i misjonene ute. Militære avdelinger er dessuten med sin disiplin og evne til å håndtere usikkerhet og uforutsigbarhet gode til å iverksette og forholde seg til smittevernvedtak, som sosial distansering. Likevel vil situasjonen vi nå er i kreve enda mer av våre soldater.

I dagens krisesituasjon er det enda større behov for den stabilitet og bistand til lokale sikkerhetsmyndigheter som våre soldater ute leverer. Sammen med de smitteverntiltakene som er innført i mange land, gjør det at soldatene som nå er ute, ikke får reise hjem på permisjon.

Det å ha et familiemedlem ute i tjeneste for Norge er krevende. Ikke minst i dagens situasjon. Etter som Forsvaret har blitt stadig mer profesjonalisert, har vi fått større forståelse for hvilke utfordringer soldatene og deres familier opplever. For at soldatene skal kunne reise ut, må de som blir igjen hjemme løse alle hverdagens utfordringer. Samtidig som de savner og er bekymret for den de er glad i. For soldaten ute gir det trygghet å vite at matpakker smøres, at lekser blir gjort og at bilen blir levert på service. Å vite at familien hjemme fungerer, også i deres fravær, gir den tryggheten som trengs for å kunne løse oppdrag i svært krevende og uoversiktlige situasjoner. Derfor sier vi at familien er med på å løse oppdraget. Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle landets veteranfamilier, og til familiene til dem som i dag tjenestegjør ute.

Det er Norge som sender sine beste kvinner og menn ut i internasjonale operasjoner, for å løse oppdrag på våre vegne. Vi i regjeringen kjenner på et stort ansvar når slike beslutninger tas. Det vet jeg at våre kolleger i Stortinget også gjør. De siste ti årene har skiftende regjeringer jobbet for å ivareta våre veteraner. Flere av tiltakene som er gjennomført de siste ti årene for å bedre oppfølgingen og anerkjennelsen av veteraner har vært vellykkede. Anerkjennelse og oppfølging går hånd i hånd. Veteraner som føler seg sett har mindre sannsynlighet for å utvikle senskader som krever særlig oppfølging. Og veteraner som forberedes før avreise og som følges opp etter hjemkomst, er bedre i stand til å håndtere opplevelsene fra tjenesten ute.

De senere årene har familiene i økende grad blitt involvert i forberedelsene, de har blitt stadig bedre ivaretatt underveis og har vært inkludert i oppfølgingen etter tjenesten. Veteraner som opplever at familien har fått oppfølging og anerkjennelse, vil også ha lavere sannsynlighet for å utvikle senskader av tjenesten.

Det er den sivile helsetjenesten som skal ivareta de veteranene som har behov for oppfølging. På samme måte har Nav ansvar for de veteranene som har behov for deres tjenester. Forholdet til barna og familien ligger under Barne- og familiedepartementet. I alt er det syv departementer som har jobbet sammen for å styrke oppfølgingen av våre veteraner.

Jeg er glad for at dette er et saksområde hvor det er bred tverrpolitisk enighet. Evnen og viljen til å samles om brede forlik i viktige saker er en av våre største styrker. Det har vi sett i veteransaken, akkurat slik vi har sett de siste ukene.

Tjenesten ute kan være preget av høyt intensitetsnivå, usikkerhet og uforutsigbarhet. Samtidig kan konsekvensene av en feilvurdering være meget store. Det stiller svært høye krav til soldaten, samtidig som det gir erfaring i å operere i krisesituasjoner. En erfaring som kommer hele nasjonen til nytte, også lenge etter endt tjeneste. Bare siden 1978 har nesten 40000 norske kvinner og menn tjenestegjort i en internasjonal operasjon, med det norske flagget på skulderen. De fleste kommuner har veteraner. Der bidrar de hver dag med perspektiver og erfaringer. Erfaringer som er nyttige særlig i situasjoner som den vi befinner oss i nå.

De siste ukene har mange veteraner tatt kontakt med Forsvaret, Forsvarsdepartementet, kommuner og sykehus. De vil vite hvordan de kan bidra. Nå er veteraner i tjeneste for fellesskapet over hele landet. Dette er et konkret eksempel på at veteranene våre er en ressurs for Norge. Det viser også noe av deres innsatsvilje. At våre soldater og veteraner tenker oss, fremfor meg.

I stortingsmeldingen som oversendes Stortinget i disse dager skisserer vi flere tiltak som skal sikre enda bedre oppfølging i årene som kommer. Vi skal prioritere soldatenes familier slik at de står rustet til å håndtere utenlandstjenesten på best mulig måte. Vi vil også legge til rette for at soldatenes familier ivaretas på en slik måte at gjentatt utenlandstjeneste blir lettere å håndtere. Vi foreslår blant annet endringer i regelverket for omsorgspermisjon og foreldrepermisjon. Vi vil sikre at familien som helhet ikke blir skadelidende når den ene parten er ute i en internasjonal operasjon. Samtidig er det helt vesentlig at vi opprettholder og forsterker det tilbudet for oppfølging for å ivareta senskader som vi har utviklet det siste tiåret.

Våre veteraner har tjenestegjort på våre vegne. Med risiko for seg selv har de bidratt til at Norge har kunnet oppfylle sitt internasjonale ansvar. Da må vi som samfunn sørge for at veteranene blir ivaretatt etter endt tjeneste. Samtidig må vi anerkjenne familiens betydning og innsats, som er helt vesentlig for at vi skal kunne bidra med soldater ute