– Vi har behov for hjelp

I fjor på denne tida kjørte Stig Gjøran Fagerhaug seg fast på den gjørmete fylkesvei 174 innover Rostadalen, da han skulle hjem etter jobb. Vårtininga har ikke kommet like langt i år, men han er forberedt på at det blir like ille – om ikke verre – når tininga starter for fullt.

– Foreløpig så klarer man jo å snike seg igjennom på han, men det blir jo bare enda verre når det tiner. Nå er det så mye tele i den at det er bare for meg å slippe rattet og følge veiens instrukser, sier Fagerhaug.

Der han kjørte seg fast i fjor er det kommet opp et varselskilt nå. I tillegg er det satt ei veistikke i et hull på veien som har vært der i «alle år». Fagerhaug mener man kunne unngått samme situasjon som i fjor om man bare hadde starta forberedelsene for våren tidligere.

– De sletta ikke ned brøyteskavlene da vårsmaken begynte å komme rullende. Hadde de sleika litt før våren, så hadde det kanskje ikke blitt så gale, sier Fagerhaug om veientreprenørens arbeid.

Utfordrende for nødetater

Den siste delen av Rostadalsveien er ikke asfaltert, og i samtale med andre innbyggere er ikke Fagerhaug i tvil om at veien er underdimensjonert. Veiskuldra er høyre enn selve veien, noe som gjør at vannet samler seg midt på veien i stedet for å dreneres ut i grøftekanten. Da blir det potetåker og kakedeig av veien, som Fagerhaug tidligere har beskrevet det som. Han forteller at noen steder har veien blitt høvla så mye at grovmassen har begynt å komme opp.

– Jeg håper i år at man slipper å oppleve det man opplevde i fjor. Derfor håper jeg inderlig at det er noen som tar tak i dette og prøver å presse enda mer på, sier Fagerhaug.

Han tenker hovedsakelig på sikkerheta til innbyggerne langs veien. Skulle man få behov for nødetatene, er det slettes ikke sikkert de klarer å komme seg fram i den verste vårtininga. Han berømmer daværende fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo, som i fjor fortalte at de er avhengig av mer penger fra staten for å kunne håndtere etterslepet på fylkesveiene i Troms. Og han har en aldri så liten hilsen til regjeringa.

– Jeg håper så inderlig dere kan få deres stakkars små blå oppover og kiker på veiene her. Jeg tror vi har mer behov for hjelp her oppe enn de motorfeltveiene de har der nede, sier Fagerhaug.

Synes synd på veien

Han stiller spørsmål ved regjeringas prioriteringer, og synes det burde vært innført et system der veiavgifta man betaler brukes i de områdene den betales inn. Sjøl ser Fagerhaug mer nytte av å betale veiavgift dersom den brukes på vedlikehold i fylket og ikke til prosjekter lengre sør i landet. Fagerhaug vil tro det også er i entreprenørens interesse å ha en bedre vei å drifte.

– Hvis de hadde vært flinke til å rette opp skuldrene og grøfta, sletta litt, lagt på duk og fylt på masse igjen, så tror jeg de hadde gjort seg sjøl en kjempetjeneste, slår han fast.

Han håper veien blir tatt vare på i år, sjøl om han ikke har den store trua på at det vil skje.

– Jeg er ekstremt glad i den veien. Det er hjerteskjærende å se at den blir stående å skrike etter hjelp. Jeg synes faktisk talt synd på veien, sier Fagerhaug.

Også dårlig på asfaltvei

En annen som ferdes mye på dårligere fylkesveier, er bussjåfør Jon Harald Nysted. Han har vært opptatt av veistandarden i fylket i mange år, og har to ganger fått sentrale politikere til Målselv for å oppleve veiene. Sist gang var i 2018, da han og hans kolleger tok initiativ til veiopprør. Det resulterte i seks kilometer asfaltering i Tamokdalen nærmest Øvergård.

– Det viser seg jo, at engasjerer du det eller får med folk, så skjer det noe. Det burde ikke være sånn. Vi er heldig stilt i landet med mye penger. Det er bare å slippe den sekken løs og få reparert de veiene, sier Nysted.

Han viser til at det er mange dårlige fylkesveier i kommunen og nabokommunene, og nevner blant andre fylkesvei 854 fra Rundhaug til Målsnes og fylkesvei 8570 fra Øverbygd til Heia. Han kjører elever til skolene i Øverbygd og har ei videre rute fra Øverbygd til Bardufoss via Moen.

– Det er mye hull og telehiv. Vi må ta oss på akt eller så slår vi nedi på veiene med bussen. Jeg har sjøl kjørt til Heia, og der må du bare kjøre i 55-60 km/t, du kan ikke kjøre fortere, sier Nysted.

Ønsker Forsvaret på banen

Sia både Målselv og Bardu er forsvarskommuner, er Forsvaret naturligvis en betydelig bruker av veiene i kommunene. Nysted mener politikere og Forsvaret sammen burde utøve press sentralt for å få mer penger til veivedlikehold.

– Jeg mener det er politikerne som er for svake. De må utøve mer press på Stortinget for å få mer penger ut. Jeg ser ikke bort ifra at det kunne hjulpet å få Forsvaret med på å utøve litt press, for de er jo storforbrukere på de dårlige veiene som er fra før, sier Nysted.

Han synes ikke det er en god idé at Forsvaret skal være med på et spleiselag på veiene, men at de burde kunne komme med uttalelser om veistandarden og deres behov. Om det noen gang skulle være ei tid hvor man burde investere i vei, mener Nysted det bør være nå.

– Det skaper arbeid til folk, ikke minst i disse tider. Nå har de fått ekstrabevilgninger for å få folk i arbeid, og ikke noen av veiene var oppført for reparasjon, sier han.

Han føler at de manglende bevilgningene til fylkesveier er et tydelig tegn på at man ikke bryr seg om distriktene. Samtidig forfaller veiene for hvert år og etterslepet blir enda større.

– Det blir verre år for år. Jeg har snakka med bedrifter som slår nedi og bulker kjøretøyene, og styrestag og støtdempere ødelegges, det er masse merkostnader. Det er tragisk, sier yrkessjåføren.

Vil prøve å påvirke

Ordfører Bengt-Magne Luneng (Sp) kjører en av de dårlige fylkesveiene til og fra jobb hver dag.

– Spør du om det er noen fylkesveier i kommunen som egentlig er gode, så er vel svaret nei. Det er vel visse strekninger som er i hvert fall grei, men sånn kjapt og «gæli» tenker jeg at det er ingen fylkesveier som har god standard fra A til B, sier Luneng.

Han synes det er et godt forslag fra Nysted å få Forsvaret på banen for å uttale seg om veistandarden, og viser til at de gjorde dette med Blåtindveien. Ordføreren mener det er mye som burde vært tatt tak i på fylkesveiene. Fundamentene er ikke gode, og mange har unødvendig mange svinger for dagens bruk.

– Etterslepet i Målselv er stort. Vi skal ta tak i det og jobbe opp imot Stortinget. Det skal komme ei revidering av nasjonalbudsjettet før sommerferien, så det er anledning der, sier Luneng.

Han skal også ta kontakt med Forsvaret og gi dem mulighet til å uttale seg.

På ønskelista

Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark, Kristina Hansen (Ap), håper også på mer penger til fylkesveiene. Det var etterslep i både Finnmark og Troms før fylkene ble sammenslått, og nå har de fått overført enda mer vei med dårlig fylkesvei.

– I år er det mindre til asfalt enn i fjor. Måten vi rigger det på for å få mest mulig asfalt, er at vi har delt det store fylket inn i soner. Vi tar Sør-Troms og Vest-Finnmark i år og Nord-Troms og Sør-Finnmark til neste år, sier Hansen.

Det forventes å komme et motkonjunkturtiltak i lys av koronakrisa, og da er fylkesvei høyest oppe på ønskelista til Troms og Finnmark fylkeskommune. Hansen viser til at de i flere år har tatt for ordet for et etterslepsprogram for fylkeskommunene som går over 12 år. Gjentatte ganger har politikere i landets nordligste fylke argumentert for flere penger for å håndtere etterslepet på veien.

– Hvis man nå skal bruke ekstraordinære penger, så mener jeg regjering og stat har mulighet til å imøtekomme det som har vært høyt på ønskelista over flere år, slår fylkesråden fast.