Vi krever at statsministeren tar grep i rovviltpolitikken
Etter en ny sommer med store tap av beitedyr til rovdyr fortviler bønder og lokalbefolkning i de rovdyrutsatte områdene.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
169 ordførere har i felles opprop gitt klart utrykk for at rovviltforvaltningen må endres. Våre organisasjoner er enige og mener tiden er inne for å innse at forvaltningen av de store rovdyra i Norge er feilslått. Nå må statsministeren ta grep!
Stortinget har ved en rekke anledninger hatt rovviltpolitikken til behandling og gitt klare føringer for hvordan de store rovdyra skal forvaltes. De følges ikke opp av Regjeringen i praktisk forvaltning. Vi vil gå igjennom de fem viktigste «pilarene» i norsk rovviltforvaltning og belyse hvorfor vi mener forvaltningen er feilslått:
Pilar nr. 1: Den todelte målsettingen
Den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen er vedtatt av Stortinget flere ganger. Den innebærer at det skal sikres en bærekraftig forvaltning av rovdyra, samtidig som hensynet til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser ivaretas. De senere åra har vi sett en dreining i forvaltningen som i stadig større grad går i favør av de store rovdyra, på bekostning av hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og bygdesamfunn. Flere av rovdyrbestandene er langt større i dag enn da hovedtrekkene i rovviltpolitikken ble utformet på 1990- og 2000-tallet. Balansen mellom rovdyr og andre hensyn er i dag forskjøvet langt utenfor det målbildet Stortinget har tegnet opp.
Pilar nr 2: Geografisk differensiert forvaltning
Siden begynnelsen på 2000-tallet har landet vært delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder. Dette skulle gjøre det lettere å nå bestandsmålene samtidig som det skulle skape forutsigbarhet for beitenæringene.
I dag ser vi i stedet at forvaltningssonene utvikles i retning av rovdyrreservat der rovviltet er totalfredet. Beskyttelsen av beitenæringene i de beiteprioriterte områdene legges det langt mindre vekt på. Utøvere i beiteprioriterte områder legger nå ned livsverket sitt som følge av rovdyrbelastningen. Dette understreker med all tydelighet at den geografisk differensierte forvaltningsmodellen ikke praktiseres slik Stortinget har forutsatt.
Pilar nr 3: Bestandsmål vedtatt av Stortinget
En sterkt medvirkende årsak til den skjerpede konflikten rundt rovviltforvaltningen er at den norske delen av ulvebestanden vokser kraftig og ligger langt over det vedtatte bestandsmålet. Den direkte årsaken til de store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var at regjeringen, til tross for dette, trakk tilbake kvoten for lisensfelling av ulv som var vedtatt av rovviltnemndene. Det er avgjørende for troverdigheten og tilliten til rovviltforvaltningen at bestandsmålene som er vedtatt av Stortinget, ikke blir overskredet.
Etter at Stortinget behandlet spørsmålet om felling av ulv våren 2017, er det nå et faglig og politisk skjønn som avgjør når terskelen for å tillate felling er nådd. Å henvise til manglende grunnlag i naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen for å avslå lisensjakt i ulvesonen, er ikke lenger en holdbar begrunnelse!
Pilar nr 4: Regional forvaltning
I rovviltforliket fra 2011 ble det slått fast som mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skulle styrkes. Allikevel ser vi at de regionalt oppnevnte rovviltnemndene i realiteten har et minimalt handlingsrom og en svært krevende arbeidssituasjon. Nemndene blir ofte overprøvd av departementet. Rovviltnemndenes mulighet til å påvirke rovviltbelastningen utfra et regionalt ståsted er minimal.
Våre organisasjoner mener at målsettingen om å styrke den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen ikke følges opp i praksis.
Pilar nr 5: Konfliktdemping
Det har i en årrekke blitt brukt betydelige ressurser over statsbudsjettet til konfliktdemping i forbindelse med rovdyrproblemene. Konfliktdemping var en av de viktigste målsettingene med rovviltforliket i 2011. Allikevel ser vi at konfliktnivået knyttet til rovdyrpolitikken er høyere enn noensinne. De store demonstrasjonene vinteren 2016/2017 var et tydelig signal om at det er stor motstand mot myndighetenes rovviltpolitikk i befolkningen. Konfliktnivået er ytterligere økt etter dette.
Det er begrenset hvor langt man kan nå med konfliktdempende tiltak når de underliggende problemene ikke blir løst. Bare en rovviltpolitikk som i større grad tar utfordringene til lokalbefolkning og næringsdrivende på alvor, vil være reelt konfliktdempende i denne saken.
Ta grep om rovviltpolitikken, Erna Solberg!
I høst skal regjeringen ta stilling til spørsmålet om lisensfelling av ulv kommende vinter. Rovviltnemndene har vedtatt felling av tre familiegrupper innenfor ulvesonen, og klagene på vedtaket ligger nå til behandling i Klima- og miljødepartementet. Dersom det ikke vedtas lisensfelling i ulvesonen til vinteren, vil det oppfattes av mange som en endelig bekreftelse på at ulvesonen skal være et ulvereservat. Dette vil vekke kraftige reaksjoner. Nye fakkeltog kan bli resultatet.
Våre organisasjoner mener det er nødvendig med en uavhengig gjennomgang for å se nærmere på hvordan den vedtatte politikken på rovviltområdet har blitt gjennomført i praktisk forvaltning, og i hvilken grad Stortingets vedtak og intensjoner blir fulgt opp. Vi ber om at det iverksettes en slik evaluering.
Som landets statsminister ber vi om at du nå tar grep, og sikrer at Stortingets vilje gjennomføres i praksis! Dette innebærer at hensynet til enkeltmennesker, næringsdrivende og lokalmiljø må vektlegges langt sterkere i forvaltningen av de store rovdyra enn det som gjøres i dag!
Lars Petter Bartnes
Norges Bondelag
Ann Merete Furuberg
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Olav Veum
Norges Skogeierforbund
Knut Arne Gjems
NJFF Hedmark Oppland, Østfold, Oslo og Akershus
Trygve Brandrud
Norsk Almenningsforbund
Nils Solberg
Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk
Christian Anker-Rasch
Norskog
Gudmund Nordthun
Glommen Skog
Kjell Erik Berntsen
Norsk Sau og Geit
