- Vi mister ungdommen i Troms

I dag er opplæringsløpet på automasjonslinja enten to år skole og to og et halvt år ute i lærling, eller tre år skole og et og et halvt år ute i bedrift. Det vanlige løpet på landsbasis er tre år skole og et og et halvt år i bedrift. I oktober i fjor fikk Nordkjosbotn skole i oppdrag fra fylkeskommunen å se på løpet til automasjonslinja, på grunn av at få elever hadde kommet ut i lære.

– Situasjonen var på det tidspunktet at vi hadde to vg3 klasser. Dette er nå redusert til en klasse. I vårt tilsvar til fylket sa vi at med en klasse ville det bli lettere å få ut en høyere andel i lære, forteller lærerne ved elektro og automasjonslinja på Nordkjosbotn skole.

Skolen kom da fram til at dagens modell med tre år på videregående var den som fungerte best. Troms fylke har nå varsla skolen om at det kan bli aktuelt å innføre to pluss to løp, og dermed kutte ut det tredje året på videregående. Lærerne på elektro og automasjonslinja i Nordkjosbotn forteller at de fleste bedriftene som skolen har snakka med ønsket elever med treårig skolegang fra videregående. Nåværende situasjon er at bortimot alle som besto eksamen har fått læreplass eller er på vei ut i lære.

-Ungdommen flytter fra fylket

– Vi mener innføring av to pluss to ordning for automasjonslinja, og mangel på tilskudd, stiller lærlingene våre bakerst i rekka når lærlingplasser skal deles ut. 17 bedrifter fra Troms var på besøk på skolen i vinter. Samtlige sa de ansetter lærlinger med tilskudd og treårig videregående skole. Kun en bedrift sa de kunne ta imot lærlinger etter vg2. Næringslivet krever kompetanse. For eksempel i oljebransjen ansetter de ikke uten vg3. Det vil si at våre elever da mister muligheten til jobb der, sier lærer Tor Erik Skoglund.

Lærerne forteller at for de store bedriftene er tilskudd ikke av så stor betydning, men at det har stor betydning for de små. Det koster for bedriften å ha lærlinger hos seg, både til kursing og opplæring. Mangel på tilskudd resulterte i at elevene som gikk vg3 ferdig i vår ble utkonkurrert av andre elever fra Finnmark og Nordland som hadde støtte. Troms fylkeskommunen ga dermed ei ekstraordinær støtte til de bedrifter som tok imot elevene fra Nordkjosbotn for å få alle ut i lærling. Lærerne forteller at det resulterte i at flere som egentlig ikke hadde fått plass, likevel fikk plass.

–Bedrifter sier selv de velger de lærlinger det følger penger med, sier lærer Skoglund.

Slik tilskuddsordninga er i dag, er det også flere bedrifter i Troms som tar inn elever fra andre fylker i stedet for å ta inn elevene fra Troms.

– Da må jo ungdommen melde flytting for å få tilskudd, og slik drar ungdommen bort fra fylket. Samtidig ønsker fylket flere ut i lære. Det er selvmotsigende, sier lærer Skoglund.

Nasjonale satser

Utdanningssjef i Troms fylkeskommune, Børre Krudtå, forteller at støtten til lærebedrifter bestemmes nasjonalt, og at det er nasjonale satser for hva bedrifter og skolen får av midler. Dersom linja tilbyr to år i skole og to år i læretid vil det bli finansiering til fylkeskommunen for to år i skole og gitt støtte til bedrifter for to år i læretid.

– Med treårig skole så har man brukt opp det ene av de to årene som man skal ha i læretid, og da gir man fylkeskommunen og skolen de midler som kunne vært gitt bedriften. I Nordland har de inntil nå gitt ei ekstra tildeling, det vil si støtte for tre år skole og to år i læretid. Det er Nordland sine egne penger, og mer enn hva de får fra den nasjonale ordninga. Det blir fem år som du kunne klart på to pluss to år, sier Krudtå.

I Finnmark gir de også støtte hvert år selv om elevene går tre år på videregående først. Krudtå forteller at Troms har valgt å slutte med å tilby tre år skole og støtte et ekstra år til bedriften. Ifølge Krudtå vil ordninga med treårig videregående ofte resultere i et opplæringsløp på fem år siden nok opplæring ikke er gjort før elevene drar ut i lærling, og bedriften ser dermed behov for to år lærling i bedriften. Krudtå mener skolen vil ha utfordring med å tilpasse seg den raske utviklinga innenfor automasjonsfaget.

– Næringslivet er raskere med å ta til seg arbeidsmetoder, og ny teknologi. Automasjonsfaget er et ungt fag, som går gjennom store endringer. Noe av grunnen til at bedriften ønsker to år skole og to år lærling handler nok om dette, sier Krudtå.

Krevende fag

Rektor ved Nordkjosbotn skole, Bjørn Martin Sivertsen, forteller at hovedutfordringa til skolen er at det er for dårlig finansiering til lærlingetida.

– Mitt inntrykk er at de store bedrifter mener det ikke betyr så mye med støtte, de har behov for elever med kompetanse fra tre år på skole, men for mange små vil tilskuddet bety mye. Spørsmålet er om elevene får nok faglig påfyll med å gå bare to år på videregående, sier Sivertsen.

Lærerne på elektro og automasjonslinja i Nordkjosbotn, forteller at automasjon er et krevende yrkesfag. Det kreves også en del fra bedriftene for å gi en god opplæring til elevene. På linja lærer elevene blant annet robotstyring, datastyring, og jobber med høyteknologi, elektro, data og programmering. Alle lærerne er enig om at automasjon er et framtidsretta yrke, og forteller at industrimeldingen fra dagens regjering framhever teknologi og robotisering som et satsningsområde.

– Det er heftige kompetansekrav, og ikke alle bedrifter har kapasitet til å lære eleven alt de skal kunne, forteller lærer Aasmund Halvorsen.

Lærerne har forståelse for at tre år på skolebenken kan være tøft for enkelte elever, men mener likevel tre år er best slik det ser ut nå.

Bedriftene ønsker lærlingtilskudd

Vidar Skogvang er fagansvarlig for automasjon i bedriften Spider som holder til i Tromsø. De tar inn en til to lærlinger fra automasjonslinja på Nordkjosbotn hvert år. Han forteller at bedriften ser på det som en fordel å få lærlinger etter to år, siden mange elever har mer nytte av praksis enn det siste året på skolen.

– Det er en fordel for alle parter, både lærlingene og bedriftene. Dersom elevene går tre år videregående får bedriften ikke lærlingtilskudd, og det koster å ha lærlinger i bedriften. Det er en stor overgang fra skole til arbeidslivet, og en fordel å kunne veksle litt mellom skole og arbeidslivet. Vi ser at mange lærlinger ønsker teoretisk påfyll etter å ha vært i praksis. De lurer på mye som de ikke har vært borti på skolen, sier han.

Gunnar Solberg i bedriften JM Hansen forteller at det er personavhengig om eleven bør gå to eller tre år på skolen, og vanskelig å gi noe fasitsvar. JM Hansen pleier også ta inn lærlinger, men har ikke gjort det denne våren.

– Jo mer skolert jo bedre er det, samtidig ønsker vi erfaring fra praksis også. To eller tre år på skolebenken har ikke all verden å si. Vi lærer de opp selv, sier han.

Torstein Kaarigstad ved opplæringskontoret for Forsvaret forteller at Forsvaret tok inn lærlinger fra automasjonslinja tidligere, men at de er slutta med det nå.

Politisk prosess

Det er vedtatt ny nasjonal tilbudsstruktur for yrkesfag, og Krudtå kan fortelle at det vil skje mye forandringer i det yrkesfaglige opplæringstilbudet i Troms framover. Fylkeskommunen har også vært inne på tanken om en tredje modell for automasjonslinja, kalt vekslingsmodell. Den går ut på at andre og tredje året på videregående skal skole og bedrift gå sammen om opplæring både i skole og bedrift i resterende år. En tilsvarende ordning er prøvd ved helse- og oppvekstfag i Nord-Troms, og Krudtå forteller at både skole og bedrift er fornøyd med denne ordninga. Lærerne på Nordkjosbotn mener på sin side at en slik ordning vil være vanskelig å løse praktisk.

– Det er store avstander her i nord. Boforhold og elevoppfølging blir en utfordring, sier lærer Tor Egil Jonassen.

Vurderinga i forhold til automasjonslinja blir dermed om det skal innføres to pluss to modell, eller tre år videregående og ett år i lærling. Krudtå forteller at også andre fylker, som Nordland, vurderer det samme. Det ser ikke ut til at det blir aktuelt med tre år skole og to år i lærling. Han framhever at fylkeskommunen ønsker ei stabil løsning. Data og elektronikk er en av de linjene som har innført to pluss to modellen, og Krudtå forteller at det har fungert bra der.

– Det blir samme vurdering for automasjon. Det er en stor prosess, og mange forandringer som politikerne må ta stilling til. Vi starter i løpet av høsten. Det vurderes absolutt å gå for bare to pluss to, men dette må bestemmes politisk. Det blir en vurdering om man skal gjøre det, og det er absolutt ikke bestemt. Vi har varsla skolen om at det er aktuelt, og at det tas opp til vurdering i slutten av november eller begynnelsen av desember. Det kan også være vi ikke gjør noe med det nå, men venter for å ta alt i en prosess, sier Krudtå.