– Vi ønsker å rette opp i dette og jeg tror vi får det til

Det var under kommunestyremøtet i Balsfjord kommune onsdag at status for eiendomsskatten ble lagt fram for de folkevalgte. Dette stod kommunalsjef innen plan og utvikling, Hans Hugo-Henriksen, for. Han kunne fortelle at det i år er kommet inn rundt 400 klager på den for mange forhatte skatten.

– Mange påstår at vi har fått inn mange klager. Men ifølge KS er ikke dette noe høyt tall. I Målselv fikk de over 1000 klager sist de retakserte. I Bodø hadde de mange tusen, sier Henriksen til Nye Troms.

De 400 klagene utgjør 6,3 prosent av over 6300 avtaler. De fleste av disse går på tomter uten bolig og hyttebygg. Og alt tyder på at de har gjort rett i å klage.

– Vi ønsker å rette opp i dette og jeg tror vi får det til. Men hvordan det blir, kan jeg ikke si, for det vet jeg ikke, sier Henriksen.

Mer for mindre

Rett før skattesedlene dumpa ned i postkassa til innbyggerne i Balsfjord, kom det en presisering fra KS Eiendomsskatteforum (KSE) som omhandla ubebygde tomter og fritidsbygg.

– Opplysningene som var lagt inn i «KomTek» var korrekte, men i og med at disse ble definert som næring, så ble utregninga feil på beskatninga, og vi rakk ikke å legge dette inn før fristen for utsending, sier Henriksen.

Eierne kunne derfor på skattesedlene lese at de ubebygde tomtene deres var vurdert som næringseiendommer. I Balsfjord er disse eiendommene vurdert til promille 7, og ikke 2,8 som bebygde tomter vurderes ut fra. De har heller ikke fått fratrekk på 30 prosent som de skal ha.

Det vil si at dersom man har ei tomt på 2000 kvadratmeter hvor det står et bygg på, så vil den vurderes ut fra 2,8 i promille og får 30 prosent fradrag. Maks skattebelastning vil da være 1 411 kroner. En like stor tomt, uten bolig, har her blitt vurdert ut fra promille 7. Uten avdrag, men med 0,5 i faktor. Det tilsvarer maks skattebelastning på 2 540 kroner. Altså 1 129 kroner mer – for mindre.

– Presiseringen kom så tett opp mot utsendingen av skattesedlene at vi ikke rakk å gjøre noe med det. Men dette vil bli ivaretatt når vi går gjennom klagene. Hvilken løsning det blir vet vi ikke. Det er strenge regler rundt dette, sier Henriksen.

Flere sonefaktorer

Henriksen redegjorde også for andre aspekter av eiendomsskatten under møtet, men noe han ikke kommenterte var kritikken Audun Dalhaug kom med i tirsdagens Nye Troms. Han reagerte på at kvadratmeterprisen for ubebygde tomter i Balsfjord er på 360 kroner. I Tromsø tar de betalt 200 kroner for det samme. Noe han tolket dithen at husene på bygda i Balsfjord er mer verdt enn de i sentrum i Nord-Norges hovedstad. Vi ba Henriksen kommentere dette.

– Tromsø har bevisst satt det de kaller en ugunstig lav pris på kvadratmeterprisen fordi mye av det går til veigrunn, fortau og annen bebyggelse. Det kan godt hende vi har et høyt tall, men vi forholder oss hele tiden til de prisene vi har. Vi har heller ikke mulighet til å gå rundt og sammenligne oss med andre kommuner, sier han.

Dalhaug reagerte også på at skatteseddelen viser at alle eiendommene i kommunen vurderes ut fra samme sonefaktor. Noe han mener må bety at det ikke gjøres forskjell på hvor sentralt eller usentralt man bor. Til kommunestyret onsdag kunne Henriksen fortelle at Skatteetaten opererer med tre soner for Balsfjord.

– En for sentrum av Storsteinnes, en for sentrum av Nordkjosbotn og en for resten av kommunen. Det kommer ikke fram på skatteseddelen hvilken sone som er satt til de enkelte. I tillegg har vi skredsoner som NVE står for. Fritidsboligene er også delt inn i tre soner, hvor de på Laksvatn har faktor 1.1 mot 1.2 i Malangen. Øvrige fritidsboliger har sonefaktor 1, sier kommunalsjefen.

Storsteinnes har høyeste ligningsverdi, så kommer Nordkjosbotn. Deretter de øvrige stedene.

– Det er nesten 30 prosent dyrere å bo på Storsteinnes enn i Fjellbygda, sa Henriksen på møtet.

Forstår frustrasjonen

Kommunalsjefen har forståelse av at det kan være vanskelig og komplisert for den menige mann i gata å sette seg inn i reglene rundt eiendomsskatten.

– Det er ikke så enkelt. Det er komplisert og jeg skjønner at mange blir forvirra. Og at det er en del frustrasjon blant folk. Derfor vil også presentasjonen jeg holdt for kommunestyremøtet legges ut på kommunens hjemmesider, så de som vil ha en presisering får det der. Politikerne virka fornøyde med forklaringene som kom.

– Hjelper det å klage?

– Hvis klagen blir tatt til følge, så hjelper det å klage. Men det må følge med en begrunnelse.