Vi skal leve av skogen etter olja

I Norge vokser skogene hvert år med 25 mill kubikk, men vi hogger bare 13 millioner kubikk. Gamle trær vil etter et langt liv i skogen ikke vokse like mye, og heller ikke ta til seg like mye CO2. Derfor er det bærekraftig å drive aktiv hogst, og bruke treverket til å erstatte fossile ressurser. Deretter plante og binde CO2 på nytt.

Etter andre verdenskrig ble det plantet mye skog i Nord-Norge, som bidro til både arbeid og utvikling av en fornybar ressurs. I dag opplever vi at denne ressursen ikke blir verdsatt av politikerne, og lite blir gjort for å sikre foryngelse og økt satsning på skognæringa i vår region.

Nå når det er dreininger mot fornybare ressurser, er det på tide at politikerne tar innover seg hvor viktig skogen som fornybar ressurs er, og kan bidra til at vi kutter utslippene våre her hjemme.

Vi som skogeiere har lagt ned mye arbeid i å skjøtte skogen vår, men har lenge følt at vi har fått lite tilbake for at vi tar vare på og utvikler en av Norges viktigste fornybare ressurser.

Skogen kan og bør spille en sentral rolle i det grønne skiftet, men det fordrer at politikerne prioriterer denne næringa etter valget 13. september. Følgende bør prioriteres:

For det første må det legges til rette for økte investeringer i skogen som gir mulighet for større uttak av biomasse og økt karbonlagring. Under forutsetning av økt satsing på skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak, kan karbonlageret i de norske skoger økes med 1,5 milliarder tonn CO2 fram til 2100. Samtidig kan en fram til århundreskiftet ta ut over 1 milliard m3 tømmer som bl.a. kan brukes til å erstatte bruk av fossile ressurser og klimabelastende materialer.

For det andre er hvordan vi driver skogen langt viktigere enn å verne utvalgte områder med skog. Skogbruket har gjort et stort miljøløft de siste 20 årene og det har ført til at den økologiske tilstanden i de norske skogene blir stadig bedre. Vern av skog må gjennomføres som frivillig vern og på en måte som får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og det grønne skiftet.

For det tredje er det viktig at tømmeret kommer fram til industrien på en mest mulig grønn og effektiv måte. Skognæringa operer i et internasjonalt marked og logistikkostnadene er avgjørende for vår konkurranseevne. I tillegg til investeringer i skogsbilveier, må fylkesveier og kommunale veier inkludert styrking av bruene, prioriteres. Skognæringen en av de største brukere av tog i Norge, og en videre satsning på tømmer på bane er viktig for en grønn utvikling av næringa.

Om noen knappe uker er det valg. Uansett hvem som blir sittende i regjering etter valget, bør politikerne sørge for gode rammebetingelser for skogbruket i Norge og øke investeringene i skogen.