Vi trenger nyansene i den politiske paletten

Landsstyret i Sosialistisk Venstreparti (SV) vil at de fem røde og grønne opposisjonspartiene på Stortinget skal samle seg om ei felles politisk plattform i god tid før stortingsvalget i 2021. Det kom fram i en uttalelse fra partiet i helga, og partileder Audun Lysbakken slår overfor NTB fast at Arbeiderpartiet (Ap) Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet De Grønne (MDG), Rødt og hans eget parti bør finne sammen for å «skape forandring sammen». «Folk ønsker handling mot klimakrisen og sentraliseringen, og folk vil se en kraftfull politikk for å få ned forskjellene i det norske samfunnet» sier SV-lederen.

Vi har ingen problemer med å være enig med Lysbakken i den overordnede analysen av den politiske vindretninga, for den gjenspeiles jo i hovedtrekkene for alle partibarometre og meningsmålinger i den senere tid. Men vi kan likevel ikke se at demokratiet er tjent med ei rødgrønn samling på felles politisk plattform før velgerne går til urna, rett og slett fordi at de røde og grønne partiene er altfor ulike til det. Politisk, fordi de står for ganske så ulik politikk og ulike prioriteringer på flere områder. Og strategisk, fordi de åpenbart har ulikt syn på både regjeringssamarbeid og foretrukne konstellasjoner dersom tyngdepunktet i Stortinget skulle bli rødgrønt etter valget om knapt to år.

Vi registrerer da også at jubelen ikke akkurat står i taket over SVs utspill i de øvrige partileirene på rødgrønn side. Ap-leder Jonas Gahr Støre slår fast at det er Sp og SV som står Ap nærmest, og han signaliserer at Ap vil ta ansvar for at velgerne i god tid før valget skal få seg presentert ei klar retning for et nytt flertall. Men på nåværende tidspunkt vil han verken åpne eller lukke dører mot andre parti. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum unnlot for sin del å nevne SV som et mulig samarbeidsparti i et intervju med Vårt Land i oktober, og overfor NTB slår nå partiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, fast at ei felles rødgrønn plattform er uaktuell på nåværende tidspunkt. «Vi må nå konsentrere oss om sakene, ikke om samarbeidskonstellasjoner. De enkelte partiene er i ferd med å starte prosessen med partiprogram for 2021. Det vil gi velgerne svar på hvilken politikk partiene vil føre og søke oppslutning om. Å lage rødgrønn plattform i tillegg til dette ser ikke Senterpartiet som aktuelt» sa Arnstad til NTB i helga. Vi vet også at Rødt-leder Bjørnar Moxnes har signalisert at hans parti i utgangspunktet ikke ønsker å gå inn i noen regjering etter valget, og det er ingen hemmelighet at Ap og Sp har et noe ambivalent forhold til det blokkuavhengige MDG. På samme måte som MDG også står langt fra både Ap og Sp i deler av klimapolitikken.

Og med dette som utgangspunkt, ender man på rødgrønn side fort opp med å snevre inn det politiske landskapet unødvendig dersom man skulle velge å si ja til SVs invitasjon. Nå presiserte riktig nok SV-landsstyret at omfanget av ei felles plattform må diskuteres og at man ikke ønsker fellesplattforma som ei erstatning for partienes egne programmer, men vi kan ikke se at landet og/eller demokratiet har noe å vinne på ei slik prematur, politisk ensretting av det politiske landskapet. Ja, vi forstår at SV vil ha en annen kurs for landet. Men slik demokratiet vårt er konstruert og fungerer, bør denne kursen komme som et resultatet av de forhandlinger som blir gjort når velgerne har sagt sitt. Ut fra de mandater de enkelte partier da er blitt gitt av velgerne i valg.

Ingen som har lest denne spalta over litt tid bør være i tvil om at Nye Troms deler SV-leder Lysbakkens bekymring over samfunnsutviklinga med henblikk på sentralisering, så vel som klimautslipp og den voksende kløfta mellom fattig og rik i samfunnet vårt. Men vi tror ikke at samling på flankene, todeling av det politiske landskapet og medfølgende polarisering er rett medisin for å motvirke denne utviklinga, og det er nettopp denne medisinen vi opplever at SV foreskriver gjennom å ta til orde for rødgrønn plattformbygging på tvers av partigrensene i forkant av valget. Etter vårt syn er nyansene i den politiske paletten viktig, og vi kan ikke forstå annet enn at det tjener både demokratiet og landet at vi som velgere kan velge våre foretrukne nyanser av rødt og grønt, så vel som blått og gult, også i 2021. For vi trenger nyansene i den politiske paletten, og disse nyansene frykter vi blir utydeliggjort dersom SVs forslag om felles rødgrønn plattformbygging i forkant av valget blir tatt til følge.