– Vi vil ikke at han skal dra

Gutten kom til Målselv rundt juletider i fjor. Han går nå i 6. klasse på Mellembygd kultur- og oppvekstsenter. Når elevene går på sommerferie om 14 dager, må gutten, ifølge kontaktlærer Bodil Vinjevoll, flytte. Vinjevoll forteller om en gutt som i starten var nedfor og ikke ville gå på skolen, men som har blomstret og nå stortrives.

– Det tok nesten to måneder fra han kom til bygda til han turte å komme til skolen. I dag stråler han og forteller meg at han aldri har hatt det bedre, sier hun.

Vinjevoll forteller også at gutten selv sier han ikke vil dra.

– Han sier at han er så glad i klassekameratene sine, og at han gjerne vil få fortsette å være sammen med dem.

Klassen har også tatt imot gutten med åpne armer.

– Jeg blir nesten litt rørt når jeg ser hvor snille og hjelp­somme de har vært mot han. De har gått inn for å lære han alt fra å snakke norsk til ulike aktiviteter som å spille fotball. Elevene har til og med sagt til meg at de har blitt glad i han, og det er ikke ofte jeg som lærer hører elevene si, sier hun.

Til barnets beste?

Og det er ikke bare guttens klassekamerater som er triste for at han må dra. Også de voksne på skolen har fått et godt forhold til gutten.

– Vi er noen av hans mest stabile voksenpersoner. Dette er en gutt som er uten voksne forsvarere her i verden, og jeg ønsker derfor å uttale meg som en som tar hans parti. For han har vært en suksesshistorie etter at han begynte på skolen her, sier hun.

Vinjevoll ønsker nå å få svar på hvorfor det er slik at gutten må flyttes mot sin vilje.

– Jeg vil på det sterkeste be om at vedtaket om å flytte han blir omgjort. Jeg synes ikke det er til barnets beste å skulle flytte fra noe han opplever som trygt og godt, til noe han ikke har lyst til. Man risikerer da at han kan falle tilbake i den positive utviklingen han faktisk har hatt.

– Dette er en gutt som han opplevd mye i sitt korte liv, og som trenger stabilitet og trygghet, og vi har opplevd akkurat det samme flere ganger med tidligere elever. Mange elever blir flyttet rundt fra sted til sted og får ikke slått rot. Jeg vil understreke at dette ikke er en kritikk av Aleris, da det ikke er de som tar disse avgjørelsene. Det handler om et system som skal ivareta barnets beste, men som etter vår oppfatning ikke etterlever sine egne prinsipper om stabilitet og trygghet for barnet.

Gode venner

Da Nye Troms møtte guttens klassekamerater fredag, ga samtlige uttrykk for at de er opprørt over at kompisen deres skal flytte.

– Han har ikke lyst til å dra selv, og vi vil ikke at han skal dra. Hvorfor må han da dra? spør to av guttens skole­kamerater, Nikolai Takle Iselvmo og Johannes Knudsen.

Guttene sier at han har lært de mye, og de tror at han har lært mye av dem.

– Han har lært oss ord på sitt språk og fortalt oss mye om Afghanistan. Og vi prøver å lære han norsk slik at han blir flink i det. I tillegg har han begynt å spille fotball med oss, noe han ikke hadde gjort før han kom til Norge. Nå er han blitt kjempeflink, sier Nikolai.

De to guttene sier at det vil være trist om gutten ikke møter opp på skolen til høsten.

– Vi håper han får lov til å gå i klasse med oss neste år. Vi har blitt så gode venner, sier Johannes.

Barnevernets ansvar

Regiondirektør i BUF-etat nord, Pål Christian Bergstrøm, kan ikke kommentere denne konkrete saken, men sier på generelt grunnlag at det til enhver tid er slik at det er hundrevis av barn som er plassert på institusjon rundt om i landet. Et godt samarbeid med skolen er for disse svært viktig.

– De vedtakene som blir gjort om hvor disse barna har det best, er det kommunalt barnevern som bestemmer, sier han.

Bergstrøm påpeker også at skolen sitt ansvar i slike saker er å gi disse barna et opplæringstilbud.

– Her er det ulike samfunnsoppdrag mellom barnevern og skole. Skolen skal konsentrere seg om å gi et godt opplæringstilbud, også er det barnevernets oppgave å avgjøre hvor disse barna skal og bør bosettes.

– Er det riktig å flytte på et barn som ser ut til å ha blitt godt integrert i et miljø?

– Det vil alltid være slik at når man er plassert midlertidig på et sted, så vil man knytte et nettverk på dette stedet. Som mennesker er vi jo sosiale vesener. Barnevernet prøver likevel så langt det lar seg gjøre å begrense flytting. All flytting er i utgangspunktet uønsket, men i enkelte saker er det nødvendig, sier Bergstrøm.

Vil ikke kommentere saken

Etter at Nye Troms besøkte Mellembygd kultur- og oppvekstsenter, var vi i kontakt med Aleris, avdeling Nymo­gården. Daglig leder, Martin Nymo, ønsker imidlertid ikke å si noe om omstendighetene verken rundt gutten eller flytteprosessen.

– Dette vil jeg ikke kommentere, sier Nymo.