Viktig brikke i et digert puslespill

Samfunnsplanlegging er som et digert puslespill som stadig forandrer seg. Men som aldri blir fullendt. Hver dag legges nye brikker på plass i puslespillramma, men det hele og fulle bildet trer ikke klart fram av den grunn. For overalt i samfunnet vårt er det et kontinuerlig behov for å få på plass brikker, og de som forvalter brikkene må stadig prioritere behovet for en ny brikke på ett sted, opp mot behovet for en annen brikke et annet sted. Slik er det også i Troms, og vi er veldig glad for at fylkesrådet nå har signalisert at de ønsker å bruke 74 millioner kroner på å legge en viktig internatbrikke ved den nye videregående skolen på Rustahøgda.

Ei viktig forutsetning for legginga av denne brikken er at grunnlaget er godt der den skal legges. Det har politikerne i Målselv kommune skjønt, og derfor ønsker de å selge tomt til fylkeskommunen til en symbolsk sum på 1 krone. Det gjør de selvsagt i forvissning om at tilgang til nærliggende elevhybler er viktig for den nye skolen som skal gi videregående grunnutdanning for kommende generasjoner ungdom på innlandet, og nå er internatbygginga bare formelle vedtak i Målselv kommunestyre og Troms fylkesting unna oppstart. I første omgang ønsker da fylkeskommunen å starte bygginga av et internat med 50 elevplasser til neste år, mens de i sitt forslag til intensjonsavtale med Målselv kommune signaliserer at de vil forplikte seg til oppstart av et andre byggetrinn innen fem år fra kontraktsinngåelsen. Det gir mening, og vi liker det vi ser for oss når denne totrinns puslespillbrikken er kommet på plass.

Men selv ikke en totrinns internatbrikke kompletterer den skolebyggrelaterte, fylkeskommunale puslespillegginga i Målselv. Langt derifra, for neste steg blir da å sørge for fornuftige, samfunnsnyttige løsninger for de skolebyggene og –områdene som står tomme i kjølvannet av skoleflyttinga til nybygde lokaler på Rustahøgda. På Høgtun ved Olsborg står en betydelig, velholdt bygningsmasse klar til å huse ny aktivitet, mens det sør for Heggelia står en enda mer betydelig, men langt mindre velholdt, bygningsmasse som det også må finnes ei løsning for. Vi venter spent på hvordan disse puslespillbrikkene vil bli utformet før de legges, men vi både håper og forventer at kloke forvaltere av fellesskapets ressurser greier å enes om samfunnstjenlige løsninger på begge disse stedene. For Høgtun håper vi da at gode krefter greier å enes om et bærekraftig fundament for den kulturklynga som allerede er på tegnebrettet, mens vi fortsatt venter i undrende spenning på hva som kan komme opp av ideer og muligheter for videre bruk av området og (eventuelt) lokalene som gjennom tiår var arena for gamle Bardufoss videregående skole.

Men den fylkeskommunale delen av samfunnspuslespillet inneholder også et vell av brikker som ikke er bygg- og skolerelatert. Ikke minst er behovet for asfaltbefengte veibrikker stort, for vi vet så inderlig vel at brorparten av de over 3000 kilometerne med fylkesvei i Troms skriker etter vedlikehold. I budsjettforslaget fra fylkesrådet er det lagt opp til at drift og vedlikehold av veinettet skal prioriteres foran store, nye veiprosjekter i de nærmeste årene, men den disponible ramma er likevel ikke av en størrelsesorden som vil bidra nevneverdig til bedring av det vedvarende misforholdet mellom behov og mulighet. Noen steder vil asfaltbelagte veibrikker glede veifarende i et begrenset område også i den kommende planperioden, men vi er likevel rimelig trygg på at de fylkesveirelaterte jammerropene vil overdøve gledesutbruddene i Troms også i økonomiplanperioden 2019-2022. Selvfølgelig.

Men alt i alt er det ingen tvil om at det var et offensivt budsjett- og økonomiplanforslag økonomifylkesråd Widar Skogan presenterte onsdag. Troms skal investere for milliardbeløp i planperioden, og det er vi isolert sett glad for. Men det er også noe som skurrer. For investeringsiveren i Troms akkompagneres nå av en godt kvesset sparekniv i Finnmark, og vi kan ikke forstå annet enn at det ligger an til mye politisk turbulens når økonomiplanene i disse to fylkene skal samordnes til en samlet plan for det kommende storfylket i nord. Hvordan disse to puslespillbrikkene skal kunne passe sammen, ser ikke vi nå, men det er mulig at vi ser det når sjefspuslespillegger Mæland og hennes kumpaner har vist oss ramma for det nye puslespillet i nord. Om ikke lenge?