Vil ha analyse av handelssvikten

Det er ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som viser handelssvikten i Bardu. For noen framstår svikten som merkelig.

Daglig leder i Bardu Utvikling, Arild Nordahl, sier at han har registrert negative tall for Bardu over lengre tid, og han sier han fikk et spørsmål om saken i Arne Nysteds regjeringstid som ordfører i Bardu.

– Dette er noe jeg og andre har lurt på tidligere, og siden det alltid er en nedgang, så begynner man å lure på om tallene kan stemme. Omsetningstallene hos våre største bedrifter øker, mens det statistisk går motsatt vei. Men det kan jo hende at det meste av kapitalvarer handles utenfor kommunen, og det monner jo mer enn melk, brød og joggesko. Her er det åpenbart behov for en nærmere analyse som kan gi ei forklaring, sier Nordahl.

På nivå med Lavangen

Tallene kommer fra SSB, og bygger på hvor mange kroner hver enkelt innbygger bruker på detaljhandel i Bardu hvert år. Tallene ser også på utviklinga i perioden 2013 til 2016. For Bardu sin del viser tallene at hver innbygger handler for 55.533 kroner.

I nabokommune Salangen handler man for over 84.000 kroner, mens i nabokommune Målselv handles det for over 77.000 kroner. I begge disse kommunene var det en svært positiv handelsøkning i perioden fra 2013, mens det i Bardu er nedgang. Bardu ligger faktisk nærmere tallene i sin minste nabokommune, Lavangen, der det handles for noe over 52.000 kroner.

Svikten i Bardu i prosent i perioden er 3,5. Økninga i Målselv i samme periode er på 10,6 prosent. I Salangen er økninga hele 16,5 prosent.

Nye Troms blir gjort oppmerksom på at Bardu har en naturlig «handelslekkasje» i Nedre Bardu der det er mer naturlig for innbygger å avstandsmessig handle i Målselv enn i Bardu. Ellers er det ingen områder som peker seg ut som «lekkasjeområder», og det er heller ingen store varehus i veldig nært omland som tar kunder fra Bardu.

Rom for flere butikker

Rådmann Håvard Gangsås i Bardu kommune mener handelstallene avslører at det er et potensial i Bardu for flere handelsbedrifter. Han mener spørsmålet om hvorfor handelstallene synker i Bardu, er helt på sin plass.

– Det er et godt spørsmål, og jeg er noe usikker på hvorfor tallene er slik. De er nok ikke noe feil eller misvisende i de tallene, så jeg må forsøke å analysere litt. Vi har jo en økt mobilitet, samt stor netthandel som påvirker tilbudet og antall butikker. Så har vi kjøp av kapitalvarer som trolig skjer på større steder som Harstad, Finnsnes, Tromsø eller Narvik. Men så på andre områder er vi jo stor, for eksempel når det gjelder sport og fritid, sier Gangsås og tenker da på at kommunen har hele tre ulike sportsbutikker.

Uansett så mener han tallene viser at det er rom for mer detaljhandel i Bardu og på Setermoen.

– Vi har et potensial, sier han.