– Min aller største dag som skiløper
– Denne dagen glemmer jeg aldri, sier Johan Hoel, som ble historisk da han vant Reistadløpet som den aller første uten festevoks under skiene.
– Det er mange i Ski Classics som har drømt om å bli den
første til å vinne Reistadløpet uten festesmurning, så det er veldig stort å
klare det. Det er den siste bastionen slik sett som nå ble tatt, sier Johan
Hoel.
29-åringen fra Sørum på Romerike overtok samtidig gul ledertrøye i Ski Classics før søndagens Summit 2 Senja med seieren lørdag. Dermed kan han fort komme til å vinne langløpscupen for aller første gang denne sesongen.
– Det har vært en veldig bra sesong for meg, med pallplass i alle de store rennene, men denne dagen i dag, den glemmer jeg aldri. Det er fort min aller største dag som skiløper, sier en glad vinner av 2024-utgaven.
Hoel var nær å vinne Reistadløpet allerede i 2019, men da ble han toer i et trekantdrama av en spurt, mot Mikael Gunnulfsen og Erik Valnes. Lørdag var han igjen i en spurt med to andre, men hverken Martin Løwstrøm Nyenget eller Eirik Sverdrup Augdal maktet å stoppe Hoel på oppløpet denne gang.
– Jeg hadde egentlig ikke trodd at det skulle kunne gå an å vinne uten festevoks, men forholdene gagnet nok blanke ski mer enn ventet. Særlig opp Halvor Hill der snøen var ganske grovkornet. Det gjorde at de med festevoks ikke satt så godt. Der måtte de nok hatt klister i bunn for å tjene på det, sier Johan Hoel, som før start trodde en 4.-5. plass kunne være realistisk for de beste med blanke ski.
– Det er utrolig deilig å være den første som vinner Reistadløpet slik, sier Johan Hoel, som vant på 2.01,15.
Ikke god nok skuespiller
Martin Løwstrøm Nyenget sto med to seire på de to foregående løpene, men han ble toer.
– Jeg er nesten bittert nære å klare den tredje strake seieren, men det var tungt hele veien. Det har vært en lang sesong, og jeg var mentalt sliten, men Reistadløpet ville jeg bare ha med meg, og jeg angrer slett ikke at jeg stilte opp. Det var en helt utrolig opplevelse i dag, med det været, forholdene og omgivelsene. Helt nydelig, selv om seieren glapp, sier Løwstrøm Nyenget.
Han slet med kramper tidlig, men prøvde å skjule det best mulig for sine to hardeste konkurrenter, da de ganske tidlig ble til en trio i tet av løpet.
– Jeg prøvde å ikke vise de andre to at jeg slet, for å spare så mye krefter som jeg kunne, men jeg er nok en for dårlig skuespiller, sier Martin Løwstrøm Nyenget og smiler.
Skuffet over tredje
Eirik Sverdrup Augdal endte sist av de tre i spurten. De tre var de største favorittene på forhånd, men Sverdrup Augdal var skuffet over at han endte som svakest av de tre over målstreken.
– Det var jævlig surt å bli slått, bittert, sier Eirik Sverdrup Augdal og smiler tappert.
Selv om Johan Hoel med blanke ski kanskje hadde bedre glid, trodde de to andre at det kunne være mulig å spurte han ned på oppløpet.
– Jeg hadde trua på at jeg kunne klare det, men så endte jeg først av oss, og fikk ikke de to andre frem, så jeg ble liggende der. Nei, jævlig irriterende. Nå må jeg bare hjem å trene til neste år, for nå har jeg en andre- og en tredjeplass her. Kanskje jeg får seieren neste år, for dette var jo en nedtur etter andreplassen i fjor, selv om det var helt fantastiske forhold underveis, sier Eirik Sverdrup Augdal og smiler, tross alt.
Valnes på 11. plass
Erik Valnes endte på en 11. plass i Reistadløpet, vel fire minutter bak de tre beste.
– Jeg hadde ikke beina som skulle til opp Orta. Det var fryktelig tungt, sier Erik Valnes.
Han skjønte tidlig at det ikke ble en stor dag, og da farta i tet ble satt opp, hadde han ikke dagsformen som skulle til.
– Lufta er litt ute av ballongen sånn på ordentlig nå. Jeg slet med å presse meg skikkelig, men klarte egentlig å gå ganske bra i lett-terrenget etter Orta da jeg kom i ei fin gruppe, sier Valnes.
Han er imponert over de som bare staker, og ikke minst Johan Hoel som vant med blanke ski.
– De er blitt ufattelig gode til å stake, og i dag var det godt stavfeste og god fart i snøen som gjør det lettere for dem som bare staker, sier Erik Valnes.
